Finner ennå «misjon med bismak»

Kolonialistiske misjonsmetoder og holdninger som preget tidligere misjonærer, finnes også i den moderne misjonsbevegelsen. Enkelte kirker som har vokst ut av vestlig misjonsarbeid har tatt over de koloniale holdningene de selv har erfart, hevder Marion Grau.

– Dette er problematisk og en utfordring i dagens misjon, mener professoren i systematisk teologi og missiologi ved Menighetsfakultetet.

Det sanne

Som eksempel nevner hun enkelte konservative, afrikanske kirker. De fremstår som om de har samme holdning mot vestlige kirker som vestlige kirker hadde mot dem.

– De hevder at de representerer det sanne evangeliet. Det mener at misjonærene aldri hadde det, eller at de har tapt det sanne evangeliet, sier Grau, som har skrevet boken Rethinking Mission in the Postcolony: Salvation, Society and Subversion.

Som forsker har hun blant annet vært opptatt av misjon, postkolonial teori og spørsmål omkring kjønn og maktbruk i misjonssammenheng.

VÅRT LAND SPURTE FIRE PERSONER: Har misjon gått ut på dato?

Urfolk

En annen utfordring er misjonens historie blant urbefolkning. Det er i dag et arbeid som først og fremst bør vise seg i solidaritet i kampene urfolk står, mener hun. Forsoningsarbeid må dessuten være sentralt for å gjøre noe med negative ettervirkninger av tidligere misjon.

– Det hjelper ikke med «hvit skyldfølelse». Her trengs det en ydmyk ansvarlighet, sier Grau.

Bismak

«Det finnes misjon med betenkelige bismaker, og det finnes misjon som gjør folk syke», skriver Tore Laugerud på Verdidebatt.

Han er misjonsprest i Areopagos og har tidligere ledet Samarbeid menighet og misjon (SMM) i Den norske kirke.

Da misjonsselskapene ble startet, fra 1850 og fremover, var det vanskelig å sette skille mellom tradisjonell misjon og vestlig ekspansjonstrang. Misjonen hadde et paternalistisk preg og var sammenvevd med et vestlig siviliseringsprosjekt. Det er dette som har gitt misjonen bismak, mener Laugerud.

Invaderende

Den siste generasjon misjonsledere har tatt et oppgjør med dette misjonssynet, men dette er ennå ikke helt tilbakelagt, mener han.

– De som støtter misjon har blitt med på nytenkning, men jo lenger ut i folket du kommer, jo bedre lever de gamle forestillingene. Erik Bye trakk misjonærer inn i studio, og disse bildene av misjonærer lever videre, sier Laugerud.

Han registrerer at det er i ferd med å etablere seg «en ny type misjon, som ikke har gått gjennom den selvkritiske fasen». Denne mener han springer ut av det han kaller «det nyreligiøse høyre i USA», som har til dels karismatisk preg.

– Det kan være invaderende arbeidsmetoder, som påviselig har skadevirkninger, sier han.

Det invaderende kan oppstå hos misjonærer som er så opptatt av sin egen tjeneste at det oppstår et skille mellom vi og dem, «mellom subjekt og objekt»», skriver Laugerud i sitt innlegg. Da blir misjon å «prakke sin tro på andre», skriver han.

Gammel teologi

Misjonsorganisasjoner har også beveget seg bort fra en gammel misjonsforståelse som oppfatter Gud som fjern, til en ny som understreker at Gud er nær hvert menneske, forteller Laugerud.

– Men den gamle finnes fremdeles, legger han til.

Dette kaller han gammel teologi, en teologisk tradisjon om den fjerne Gud. Den er tung, og har eksistert siden Middelalderen. Laugerud hevder også at sekulariseringen i moderne tid har bekreftet denne teologien: Gud ble fjernere og fjernere. Dessuten tviholdt man fast på forestillingen om Gud som utenfor menneskers liv i møte med inspirasjon fra østlige tradisjoner som kom på 60-tallet. Her var panteisme – forestillingen at alt er Gud – dominerende.

LES OGSÅ:

• Misjonen ble en politisk pionér

• Stadig færre misjonærer

• «Misjonærene bedre enn sitt rykte»

• «Misjon banet veig for feminismen»

Stillhetstradisjoner

En ny misjons- og virkelighetsforståelse viser seg blant annet i gamle «stillhetstradisjoner», mener Laugerud. Den er på vei, men den har ikke gjennomslag i hovedstrømmen i kristen tro ennå, hevder han.

– Den norske kirke er fremdeles preget av gammel teologi, sier han.

– Hva med lavkirkeligheten?

– Den er preget av det samme.

Ikke ensidig

Er det tid for en ny misjonsteologi? Spørsmålet svarer Kristin Fjelde Tjelle ja på. Hun er misjonshistoriker og dekan ved VID vitenskapelige høgskole.

– Ja, det Laugerud peker på er en teologi som taler til mitt hjerte - og som mange misjonærer står for. Det er en form for teologi en finner i norsk misjonsbevegelse, som ikke er så ensidig som den ofte framstilles, sier hun.

Tidligere har hun vært misjonær i Japan.

Nytt verdensbilde

– Hva utfordrer misjon i dag?

– Verdensbildet er helt forandret, og jeg vet ikke om det har sunket helt inn i alle miljø og organisasjoner. Kristne miljøer er som små flekker alle steder, selv i land som Iran og Saudi-Arabia. Samtidig er hele verden og mange religioner representert i små bygder i Norge, sier Kristin Fjelde Tjelle.

Konsekvensen er at vi ikke trenger gå langt for å dele troen, mener hun: Vår nabo er et medmenneske, og da skal vi dele.

– Det innebærer også at vi lar naboen formidle sin tro til oss. Dette er noe den norske kristenheten har vanskelig for å ta til seg. I et flyktningmottak kan det finnes et lite koptisk felleskap, som kan ha noe å dele med oss, sier hun.

LES OGSÅ:

• Kirke dropper muslim-misjon

• Pave Frans ser flyktninger som ny misjonsmark

• Han var en av pionerene på «kulturåpen misjon»

• Studenter var hemmelige misjonærer