Nyheter

Nektet å håndhilse. Det finnes andre måter å hilse på, mener ombud

Den muslimske mannen nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger og fikk ikke fornyet vikariat. Finnes andre måter å vise respekt på, sier diskrimineringsombudet.

– Dette er et uttrykk for grensesetting fra skolens side, ikke intoleranse, sier Sylo Taraku. Han er rådgiver i Tankesmien Agenda og har ingen sympati for den muslimske lærervikaren som ikke fikk beholde jobben på Ekeberg skole i Oslo.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm ser annerledes på det, selv om hun understreker at hun ikke kan være saksbehandler i denne enkeltsaken.

– Selvfølgelig skal man behandle kolleger med respekt, men det er mange måter å gjøre det på. Man kan for eksempel også se i øynene og nikke til personen, istedenfor å håndhilse. Vi må være åpne for at det finnes andre måter, sier Bjurstrøm.

Leverposteiproblemer

Mannen, som ble omtalt anonymt i Dagsavisen tirsdag, skal blant annet ha nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger, samt å bære et fat med leverpostei til barna på SFO. På slutten av skoleåret fikk han ikke tilbud om forlenget vikariat.

– Tanken er å skape færre fristelser, begrunnet mannen håndhilsenekten med.

Ikke første gang

Mannen fikk jobben gjennom Navs arbeidsformidling, og da han senere søkte om sosialstønad fra Nav, mente etaten at han hadde takket nei til videre arbeid. Dermed fikk han kun livsoppholdssats, etter som han har familie.

Dette er ikke første gang en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tro oppstår i Norge. I 2011 ble adventisten Øystein Hellberg fratatt dagpenger, etter at han avslo et jobbtilbud fordi han ikke ville jobbe på lørdager.

Trenger saklig bevis

Bjurstrøm mener arbeidsgiver må bevise på saklig vis at mannens religiøse overbevisning hindret ham i å utføre arbeidet.

– Vi kan trekke en parallell til saken på Blidensol sykehjem i Stavanger, der hjemmet nektet pleiere å gå med hijab. Vi kom da veldig tydelig fram til at det ikke påvirket arbeidsoppgavene de gjorde.

Hun viser også til et eksempel på det motsatte, da en sykepleiestudent i Telemark nektet å servere svinekjøtt.

– Dette er ikke greit. Det er noe du må gjøre i jobben din, og ikke kan nekte, sier Bjurstrøm.

LES OGSÅ: Forventer flere saker om religiøs diskriminering

De fleste klarer å tilpasse troen

Taraku mener mannens holdninger ikke omfattes av religionsfriheten.

– Religionsfriheten er viktig, og skal respekteres, men den er kontekstuell.

Han mener de fleste klarer å tilpasse sin tro til det norske samfunnet.

– Det er uttrykk for fanatisme å ta troen sin så langt at man ikke kan jobbe, og har vansker for å delta i samfunnet, sier Taraku.

Agenda-rådgiveren vektlegger dessuten at skolen alt hadde gjort en tilpasning. De ga mannen en 90 prosents stilling, slik at han kunne dra i moskeen på fredager.

Må finne felles løsning

På tross at han ikke direkte sympatiserer med mannen i Ekebergsaken, mener Taraku begge parter må kunne gjøre tilpasninger for at arbeidstaker skal føle at troen deres er ivaretatt.

– Jeg kan ikke uttale meg generelt, men man bør bestrebe å finne en løsning som alle er fornøyd med på dette området, sier Agenda-rådgiveren.

Likestillingsombudet sier seg enig med Taraku på dette feltet.

– Det er viktig med en gjensidig smidighet. Var virkelig denne vikaren den eneste som kunne bære leverposteifatet, for eksempel? Hvis han kunne fått andre oppgaver, skulle han fått det, mener Bjurstrøm.

Hun understreker at norsk arbeidsliv stort sett fungerer bra på dette området. Dagsavisen skriver også at skolen fant en løsning på leverposteiproblematikken.

Går begge veier

Taraku mener det ikke er mulig å legge ned en fast definisjon for hvor grensa går for religion på arbeidsplassen.

– Jeg er ikke for en rigid linje, man skal ikke nekte noen å beholde sin religiøse praksis hvis det ikke har konsekvenser for kunder og tredjepart. Men samtidig går dette begge veier, mener han.

– Men å oppføre seg i strid med vanlig folkeskikk er feil, fastslår Taraku.

Vårt Land presiserer

Overskriften i denne artikkelen er endret. Den opprinnelige overskriften i saken var: «Ombud: Greit å ikke hilse på kvinnelige kolleger». Sitatene i artikkelen er godkjent av ombudet, men den opprinnelige overskriften kunne misforstås som et direkte sitat. Det var det ikke, men vår oppsummering av sitatet. Vi beklager at formuleringen åpnet for misforståelser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter