Nekter å være prest i fristilt kirke

– Jeg benytter meg av den rettigheten jeg har som embetsmann. Valget har både personlige og kirkepolitiske årsaker. Jeg har vært imot avviklingen av statskirkeordningen, og jeg ser at presterollen er i kraftig endring. Staten har vært en slags trygghet for samholdet og enheten i kirken, sier Martin Kildal (64), prost i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland.

Reservasjon

Fem prester og proster nekter å bytte ut staten som arbeidsgiver med Den norske kirke. De får full prestelønn, men ingen arbeidsoppgaver fra staten. Kildal er en av dem som har reservert seg mot å følge med i virksomhetsoverføringen fra staten til Den norske kirke, som skjer 1. januar 2017.

– Hva skal du gjøre etter den tid?

– Departementet har ikke kommet med noen oppgaver til meg. Det blir en overgang fra en travel julemåned: fra 100 til 0 på et øyeblikk. Det er på en måte som å hoppe og ikke helt vite hvor jeg lander, svarer Kildal.

En av de andre «uoppsigelige embetsmenn» som har motsatt seg å få sitt tilsettingsforhold overført fra staten til Den norske kirke, er sokneprest Øyvind Heglum Ingvaldsen (66) i Sortland. Han fortsetter som statsansatt embetsmann fram til 70-årsdagen, med full lønn, lønnsutvikling og pensjonsopptjening som i dag.

– Hva slags arbeidsoppgaver vil du få fra 1. januar 2017?

– Staten har kvittet seg med sitt kirkevesen og har dermed ikke så mye de kan putte meg inn i. Derfor har departementet forespeilet meg at jeg ikke kan regne med å få arbeidsoppgaver. Men jeg skal stå til disposisjon for staten, svarer Ingvaldsen.

LES OGSÅ: Kirken må betale dobbel lønn

Seks prester

Vårt Land har kjennskap til seks prester som hadde reservert seg:

Anne Hilde Laland (64), prost i Østre Aker-Groruddalen prosti i Oslo siden 2005.

Bernt Venås (59) sokneprest i Stangvik i Møre bispedømme siden 1988.

Øyvind Heglum Ingvaldsen (66), sokneprest i Sortland i Sør-Hålogaland siden 1981.

Martin Kildal (64), prost i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland siden 2006.

Arve Marton Marthinsen (59), prost i Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme siden 2010.

Gunnar Erstad (62), prostiprest i Bergen, var prost i Laksevåg prosti fra 2001. Prostiet ble nedlagt i 2012.

LES OGSÅ: Bispekandidat slutter som prest

Ombestemte seg

Av disse seks er det to som har trukket reservasjonen, og som fortsetter som prester med rettssubjektet Den norske kirke som ny arbeidsgiver. Det er Arve Marton Marthinsen og Gunnar Erstad.

– Søknaden min er trukket tilbake. Jeg har fått en god avtale med min nye arbeidsgiver, Den norske kirke, sier Erstad.

Etter hva vi forstår er det enda én prest som har reservert seg. Kulturdepartementet vil ikke navngi vedkommende.

Også Ludvig Bjerkreim (62), prost i Sandnes siden 2008, har stilt spørsmål og vært i møter i Kulturdepartementet om reservasjon ved virksomhetsover-dragelse. Bjerkreim presiserer imidlertid overfor Vårt Land at han ikke har reservert seg, men er inne i en uavklart prosess.

LES OGSÅ: Derfor slutter han som prest når stat og kirke skiller lag for godt

Ulike årsaker

Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i Kulturdepartementets avdeling for tro, livssyn og kulturvern, sier til Vårt Land at embetsmennene har oppgitt ulike grunner for å reservere seg.

– Innholdet i disse samtalene er unntatt offentlighet, fremholder hun.

– Hvilke konsekvenser får det for prestene at de vil forbli embetsinnehavere og ikke fortsette som prester tilsatt i Den norske kirke?

– Konsekvensen vil være at vedkommende jobber som prest fram til 31. desember 2016. Etter det vil stillingen være uten innhold, siden hele prestetjenesten føres ut av staten 1. januar 2017. Embetsmenn som reserverer seg, vil fortsatt ha en 100 prosent stilling i staten og skal stå disponibel for staten i den tiden vedkommende skulle ha utført sine embetsplikter som prest. Det innebærer at vedkommende ikke vil stå fritt til å vurdere annet lønnet eller ulønnet arbeid, selv om stillingen i staten i utgangspunktet er uten innhold, svarer Vad Nilsen.

De biskopene og prostene som ble utnevnt av regjeringen før tilsettingsmyndigheten ble overført til Kirkerådet i 2012, er embetsmenn etter Grunnloven paragraf 22. Det samme gjelder sokneprester og residerende kapell-­
aner som ble utnevnt av Kongen­ før tilsettingsmyndigheten for disse stillingene ble overført til bispedømmerådene i 1989. ­Disse ­embetsmennene har et meget sterkt stillingsvern.

Ingen parallell

Etter det Vårt Land forstår har denne saken har skapt mye hodebry i regjeringskvartalet. For det finnes ingen klar parallell til preste-reservasjonene i statsforvaltningen. Tilfellene som ligger tettest opp til dette er politimestrene som for noen år siden ble overflødige, men som beholdt lønn, tittel og arbeidsplikt i staten, etter at mange politidistrikter ble slått sammen i større enheter.

LES OGSÅ: Kirkeverge vil skyte hakkespetter