Bispekandidat slutter som prest

STAVANGER: I talen ved åpningen av Kirkerådets møte i Stavanger onsdag, viste rådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum til Vårt Lands oppslag tirsdag om prester og proster som er embetsmenn og som «ikke ønsker å være med over til det nye rettssubjektet» som Den norske kirke blir 1. januar 2017.

Disse prestene fortsetter som statsansatte embetsmenn fram til 70-årsdagen, med full lønn, sikker lønnsutvikling og pensjonsopptjening som i dag. Men uten at staten gir dem arbeidsoppgaver – og uten at de kan utføre prestetjeneste i Den norske kirke.

– Vi hadde trengt dem

– For kirken er det trist at noen ikke ønsker å være med videre. Vi hadde trengt disse prestene, deres kompetanse og bidrag, sier Raaum til Vårt Land.

– Det som virkelig er ille er de økonomiske konsekvensene: Kirken må betale dobbelt for dem, lønn til både embetsmennene som slutter og til de som skal gå inn i deres arbeidsoppgaver, skal tas fra statens rammeskudd til kirken. Det er urimelig, tilføyer rådslederen.

LES MER: Kirken må betale dobbel lønn

De som har reservert seg

Vårt Land skrev tirsdag at det per nå er fem prester og proster som har reservert seg fra å skifte arbeidsgiver fra staten til Den norske kirke:

• Anne Hilde Laland (64), prost i Østre Aker-Groruddalen prosti i Oslo siden 2005.

• Bernt Venås (59) sokneprest i Stangvik i Møre bispedømme siden 1988.

• Øyvind Heglum Ingvaldsen (66), sokneprest i Sortland i Sør-Hålogaland siden 1981.

• Martin Kildal (64), prost i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland siden 2006.

LES MER: Derfor slutter han som prest når stat og kirke skiller lag for godt

– Privat begrunnelse

Den femte er prost Morten Fleischer i Skien. Han har vært en høyt profilert prest, blant annet i sine seks år som valgt leder i Presteforeningen, som bispenominert både i Nord-Hålogaland og Tunsberg og som prost i Skien i 13 år.

Nyheten om at Fleischer nå «logger ut» blir mottatt med overraskelse og beklagelse på kirkerådsmøtet. Samtidig er det en viss frykt i det kirkelige lederskap for at flere prester med rettigheter som embetsmenn, vil benytte sjansen til reservasjon innen fristen – 31. desember 2016.

Fleischer ønsker ikke å gi noen offentlig begrunnelse om hvorfor han har reservert seg mot overføring fra staten til Den norske kirke:

– Begrunnelsen blir privat, er hans knappe kommentar.

Skrekkscenariet

«Trygghet under omstilling» har vært kirkeledelsens endringsslagord. Skrekkscenariet har vært at de kirkeansatte 12. januar 2017 ikke hadde fått utbetalt lønnen sin. Men kirkerådsleder Raaum forsikrer at både lønnssystem og penge er på plass.

– Det har vært en høst med høy puls. Men i dag puster jeg rolig, sa hun i talen.

Det skyldes at partene i forhandlingene om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i Den norske kirke ved overgangen fra staten, 29. november ble enige om en avtale.

[ LES MER: Endelig enighet ]

– Dette betyr at vi kan gå inn i det nye året og vite at viktige rammer er på plass, og arbeidstakere i rettssubjektet Den norske kirke er sikret trygghet under omstilling.

Oppnådd enighet

Det andre som gjør henne mer rolig er den oppnådde enigheten om nytt statsbudsjett.

– Den norske kirke fikk en tilleggsbevilgning på 60 millioner til drift. Vi hadde bedt om 76 millioner, som var det vi trengte for å opprettholde nivået i 2016. Økonomien er og vil være krevende. Vi mener likevel at det vil være mulig å opprettholde prestestillingene og aktivitetsnivået for øvrig, sa Gunleiksrud Raaum.

[ LES MER: Kampen om troskronene har begynt ]