– Jeg tenker det er naturlig at så mange journalister ikke er religiøse. De skal være kritiske og faktaorienterte, de skal vite og ikke tro. Dette må nærmest være en grunnholdning hos journalister, og jeg antar at mange av dem derfor har problemer med å bekjenne seg til en tro, sier Trygve Aas Olsen, som er fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

40 prosent av Norges befolkning regner seg som kristne, ifølge en undersøkelse av Respons Analyse fra 2016. Blant journalistene er det derimot bare 27 prosent som bekjenner seg til den kristne tro, ifølge Medieundersøkelsen 2019. 72 prosent av 545 journalister som har svart, sier de ikke bekjenner seg til en bestemt tro.

Journalistikkekspert Trygve Aas Olsen sier at norske mediers saker om religion kan være overfladisk og noen ganger feil, men mener dette ikke er mer utbredt i religionsdekning enn på de fleste andre stoffområder.

– Noen journalister har spesialkompetanse i religionsspørsmål, slik andre har spesialkompetanse i andre temaer. Det er imidlertid få allmenne medier som dekker religioner på samme måte som de dekker økonomi, politikk, sport og kunst. Det skyldes nok at Norge er et sekulært samfunn, og at religion oppfattes mer som en privatsak, sier han.

LES MER: Få muslimer og mye islam i norske medier.

Kunnskap må læres

Postdoktor Mona Abdel-Fadil ved Universitet i Oslo sier at religionskompetanse ikke nødvendigvis kommer av man selv er troende. Hun mener at det viktigste for å lage god journalistikk på religion er å spesialisere seg i temaet.

– Denne kompetansen tilegner man uavhengig av hvilken religion man selv bekjenner seg til eller om man opplever seg selv som agnostiker, spirituell eller ateist. Når det er sagt er det viktig at journalistene speiler det faktiske kulturelle og religiøse mangfoldet. Større mangfold vil kunne gi mer kunnskap andre journalistiske vinklinger og vil derfor være et pluss også på dette feltet, sier hun.