Verdidebatt

Nabolandene savner ‘skamløst opprør’

Danske og svenske minoritetskvinner ser på Norge som eksempel for å fremme debatten om sosial kontroll. – Det er åpenbart forskjeller mellom de nordiske landene, sier forsker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Debatten om sosial kontroll i Danmark har en annen, ekstrem form. Den er så polarisert og stigmatisert at unge kvinner vegrer seg for å snakke høyt. De er redde for hva de vil bli utsatt for, sier danske Khaterah Parwani (bildet).

###

Hun er en kjent samfunnsdebattant i Danmark, og leder for Exitmentor - et prosjekt under organisasjonen Exitcirklen som jobber med å forebygge og forhindre psykisk vold og sosial kontroll.

– Psykisk vold og sosial kontroll er en epidemi vi ikke prater om i Danmark. Derfor startet vi Exitcirklen, et tilbud der man kan fortelle om det man opplever, og har man behov for å komme seg vekk så tar vi imot dem på våre sentre, forteller Parwani.

«Norge lytter»

Tidligere i juli skrev den danske 21-åringen Shabnam Azizi et innlegg i Aftenposten der hun gikk hardt ut mot «hvordan ære og skam blir brukt til å forplante frykt i minoritetsjentene i Danmark». Videre skrev hun «Norge lytter når de skamløse snakker. Jeg savner det samme opprøret i Danmark».

– Kjenner du deg igjen i det Azizi skriver, Khaterah Parwani?

– Ja, det er klokkeklart. Du trenger ikke se lenger enn til TV-serien Skam. Danmark har aldri latt unge muslimske kvinner med hodeplagg slippe til i den kreative bransjen. Norge har vært en frontfigur når det kommer til dette. Ikke minst har de norske, «skamløse» jentene vært modige i å representere denne tematikken på denne måten.

– Hvorfor tror du Norge ligger foran Danmark på dette?

– Hvis man ser på integrasjonsprosjekter med tanke på sosial kontroll, så har Norge kommet mye lenger på forskning på dette enn oss. Den norske forskningen har helt fra starten av sett etter nyanser, mener Parwani.

LES OGSÅ: 'Gutter har det greit, for å si det sånn'

Tøft, dansk klima

Anja Bredal er forsker ved NOVA, seksjon for forskning om Barndom, familie og barnevern. Hun har jobbet med dansk, svensk og norsk politikk på feltet.

– Det er et gjennomgående trekk i alle landene at man sammenligner seg med de andre. Det er også litt typisk at aktivister er mest kritisk til sitt eget land som de kjenner best og er opptatt av å endre. Så bruker de andre land som kontrast for å drive arbeidet videre.

– Det er interessant at man bruker de andre landene som en slags brekkstang. Når det er sagt, så er det åpenbart noen forskjeller mellom de nordiske landene, fortsetter Bredal.

Hun kjenner blant annet igjen det Parwani og Azizi skildrer i Danmark.

– Det danske debattklimaet er nok tøffere. Den stadige koblingen mellom innvandringsregulering og fysisk og psykisk vold i minoritetsfamilier har bidratt til at debatten har blitt mer polarisert.

LES OGSÅ: Ser mørketal om vald

Norge i midten

Bredal forklarer at i Danmark har det vært grunn til å kritisere myndighetene i å gå for langt i å «demonisere» innvandrere og knytte dette til innstramminger som det såkalte tilknyttingskravet. Dette ble begrunnet med hensyn til de undertrykte jentene.

– Det har nok gjort det vanskelig å prate om disse tingene i Danmark, men med motsatt fortegn enn i Sverige, der det har vært større grad av beskyldning mot myndighetene for ikke være tilstrekkelig åpne om problemene.

Norge på sin side, befinner seg litt i midten, ifølge Bredal. Hun understreker at det har vært betydelig satsing på politikkutvikling og tiltak, men det har foregått litt på siden av den brede debatten. Hun tror fortsatt noen synes det er vanskelig å snakke om temaet, men trekker frem de skamløse jentene som unntak.

– De skamløse jentene i Norge har en veldig interessant måte å snakke på, og at de i stor grad snakker veldig nyansert om ting. Det har bidratt til en mindre polarisert og mer fruktbar debatt, sier Bredal.

LES MER: – Ikke en kamp om religion

Svenske tilstander

Også i Sverige raser debatten rundt sosial kontroll og det noen kaller «Sveriges flerkulturelle apartheid». Samfunnsdebattanten og tidligere stortingspolitiker i Sverige, Nalin Pekgul, er en av dem som har gått hardt ut mot det hun karakteriserer som muslimske, fundamentalistiske miljøer og mangelen på motarbeiding av disse.

På grunn av sine uttalelser lever Pekgul i dag under skjult identitet, og det har derfor ikke lykkes Vårt Land å få tak i henne.

– Både journalister og representanter for politiske partier i Sverige har akseptert de antidemokratiske meningene og handlingene i misforståtte forsøk på å invitere «muslimer» inn i den offentlige debatten. Mange får representere muslimer som egentlig har anti-demokratisk, islamistisk agenda. Her må vi bli bedre, skrev Pekgul 24. juni i den svenske avisen Expressen.

Sosiolog Grete Brochmann ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo har forsket på integrasjonspolitikk i velferdsstater. Hun er ikke overrasket over at minoritetskvinner i Sverige klandrer majoritetssamfunnet for manglende støtte i sin kamp for frihet.

– Den liberale etableringen i Sverige har i mange år vært sterkt preget av det man i fagmiljøer kaller «benign neglect» - at man har lukket øynene for interne problemer i grupper man ønsker å være positive til. Man har vært redd for å pådytte minoritetskvinner svenske frihetsidealer, forklarer Brochmann.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt