Nyheter

Nå testes koronavaksine på mennesker, men en vaksine vil ikke være klar før i 2021

Her får amerikanske Jennifer Haller den første testvaksinen mot Covid-19. Men det er en lang vei fram mot vaksine for alle.

– Vi føler oss alle så hjelpeløse. Dette er en utrolig mulighet til å gjøre noe, sa 43-åringen før hun fikk test-vaksinen tidligere denne uka.

Forskningsinstituttet Kaiser Permanente Washington Research Institue i Seattle i delstaten Washington er en av mange som jobber for å utvikle en vaksine.

Jennifer Haller en av de frivillige, som etter å ha gjennomgått en rekke medisinke tester, er testpersoner på det som kan bli en vaksine.

Les også: Knut Wollebæk og kona er korona-syke: Når vi er kommet gjennom det mest dramatiske, må vi løfte blikket

– Kan ikke sies for ofte: Følg helserådene

Gunnveig Grødeland er forsker på avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun er ekspert på vaksiner og forsker på hvordan ha en vaksine raskt på plass neste gang en fugleinfluensa eller et annet virus kommer.

Virus har proteiner på overflaten som brukes for å invadere menneskecellen. På koronaviruset ser de ut som pigger. Når forskerne kjenner koden for disse proteinene, kan de produseres i store mengder og bli til basis for vaksine.

Grødeland sier til Vårt Land at selv om vi får stadig mer kunnskap, er det fremdeles mye som er uklart om viruset.

Les også: Vi er alle i samme koronabåt. Det kan faktisk hjelpe mot ensomhet, mener forsker

– Ikke driv synsing om skrekkscenarier

– Derfor kan det ikke gjentas for ofte at alle må følge helserådene fra Folkehelseinstituttet, påpeker hun.

NRK fikk hard kritikk for programmet Debatten tirsdag hvor forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo universitetssykehus (OUS) hevder at spredningen av koronasituasjonen i Norge er helt ute av kontroll, og tok til orde for full isolasjon.

– Rådene fra helsemyndighetene har endret seg og vil komme til å gjøre det fortsatt. Men det er gode og oppdaterte råd, som vi må følge, og ikke la hodet løpe løpsk. Det er ingen god idé at enkeltmennesker bedriver synsing rundt skrekkscenarier, kommenterer Grødeland.

PhD-portrett. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM).

Vi har stilt Gunnveig Grødeland spørsmål om arbeidet med å utvikle en vaksine mot korona.

– Hva er siste nytt om arbeidet med å utvikle en vaksine mot Covid19-viruset?

– Man har startet å vaksinere de aller første menneskene i en test-studie. Det er lovende, for det betyr at arbeidet er i rute. Men jeg tror fortsatt at en generell vaksine først er klar om et års tid. I løpet av denne måneden vil vi sannsynligvis få de første dataene om testvaksinen er effektiv og trygg. Dette kalles fase-1-studien, hvor man vaksinerer mellom 30 og 50 personer. Hele hensikten er å teste sikkerhet.

– Hvem er de?

– Det er friske personer som har meldt seg frivillig. Hvordan de rekrutteres, varierer litt for ulike land. Studiene kjøres ikke i Norge, så det er ingen nordmenn som er testpersoner.

Bruker biter av korona-viruset  

– Er det mulig å forsere en vaksineutprøving, slik at den kommer tidligere på markedet enn 2021?

– Den prosessen er egentlig allerede i gang. Vanligvis får ikke legemiddelfirma godkjenning for fase 1 – altså testing på en liten gruppe mennesker – før etter omfattende testing på dyr. Det gjør de nå. Sikkerheten blir ivaretatt, det er hastigheten av utprøvingen som går raskere. Dyreforsøk kan fortelle oss svært mye, men det vil alltid være svakheter og en usikkerhet på hvordan mennesker reagerer i forhold til dyr.

– Hva er det de bruker i testvaksinen?

– Dette kalles subenhetsvaksiner – det vil si at de inneholder biter av korona-viruset. Vaksinen i seg selv har derfor ingen mulighet til å gi infeksjon, fordi det kun er tatt noen biter av proteinene på overflaten. Alene har de ingen funksjon.

Norge er langt fremme i vaksine-køen

– Selskapet CureVac skal ha mottatt et tilbud fra Trump på en milliard dollar for vaksinen mot korona mot at den «bare er for USA». Er det mulig for et land å kjøpe vaksinerettigheter?

– Klart det er mulig! Vi kan le av det, men vi skal huske på at Norge hadde en god avtale med vaksineprodusenter under influensaepidemien i 2009. Da hadde vi betalt for å komme først i køen. Du kan like eller mislike det, men det skjer. Og land som Norge er ofte på den heldige siden i køen. Selv om det i etterkant viste seg at svineinfluensaen ble mildere enn først antatt, er jeg glad for at våre myndigheter tar ansvar for å sikre befolkningens helse best mulig.

Jennifer Haller, right, laughs with her children, Hayden, center, and Ellie, left, Monday, March 16, 2020, in their home in Seattle. Earlier in the day, Haller was the first person to receive a shot of a potential vaccine for COVID-19, the disease caused by the new coronavirus, at the start of the first-stage safety study clinical trial of the vaccine at the Kaiser Permanente Washington Health Research Institute in Seattle. (AP Photo/Ted S. Warren)
Jennifer Haller med barna Hayden og Ellie (t.v.) hjemme i Seattle. De er stolt av moren, som er den første som fikk test-vaksine mot Covid-19.

Prøver ebola og malaria-medisin

– I Sverige vil personer som er svært syke av covid-19 i Sverige bli behandlet med et eksperimentelt legemiddel som er utviklet mot ebola. Vil det skje her?

– Ja, det er noe vi vurderer også i Norge. Det er aktuelt med medisiner mot blant annet malaria og ebola. For sykehusene er situasjonen slik at det ikke finnes godkjente legemidler mot Covid-19. Men det kommer stadig flere studier, for eksempel fra Kina, som ser på hvilken effekt medisiner mot noe annet, også kan ha på korona. Dette vil definitivt skje i Norge også, hensikten er å hjelpe de sykeste pasientene.

Slik blir en vaskine klar:

– Hvordan utvikles en vaksine?

– Aller først må man finne hvilke proteiner fra viruset som vil gi mest relevant beskyttelse. Så er første trinn å bekrefte i mus at de valgte vaksineproteinene Så prøves vaksinen i større dyr for å få en test som enda bedre kan si noe om sannsynlig effekt i mennesker. I større dyr er det ofte også mulig å sjekke effekten ved å smitte dyrene etter vaksinering med virus, og derved få bekreftet at vaksinen kan gi god beskyttelse. Så er det å teste mennesker. Først i en gruppe på 20-100 – det eneste man ser etter da, er om vaksinen er trygg. Pasientene rapporterer om de får symptomer, som feber. De blir også undersøkt for infeksjoner i kroppen gjennom blodprøver.

Så er det tid for å teste vaksinen ut blant flere – gjerne en gruppe på rundt 200 til 1000. Fremdeles er det mest sikkerhet de ser etter, men også om vaksinen kan sette i gang beskyttende immunresponser. I neste fase kan man teste vaksinen i enda flere mennesker for å få et bedre bilde av effekten. Dersom man ikke oppdager spesielle bivirkninger her heller, kan vaksinen vurderes for godkjenning som vaksine for befolkningen generelt.

Alle koronavirusene er forskjellige

– Finnes det andre vaksiner for andre koronavirus som kan brukes?

– Nei, de ulike koronavirusene er så forskjellige at man må ha egne vaksiner for hver type. For det nye koronaviruset var det håp om at den vaksineutviklingen som ble startet mot MERS og SARS kunne være relevant også for det nye koronaviruset. Men virusene er for ulike – selv om de tilhører samme familie.

Vaksinedugnad og Norge er i front

– Hvem er det som betaler?

– Det er ofte bedrifter og legemiddelfirma som utvikler vaksiner. Vaksineutvikling er svært dyrt, så dersom legemiddelfirma skal kunne gå i null eller tjene penger på vaksinen, må den kunne brukes av en stor gruppe menneske. Men de siste årene har det skjedd noe som er veldig fint: Man har skjønt det er en del vaksiner samfunnet trenger å ha tilgjengelig. Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) ble dannet i 2017, og har hovedkontor i Oslo. Det er en dugnad hvor både mange stater og legemiddelfirma har gått sammen for å lage vaksiner mot virus som man ikke regner med at det ellers vil være lønnsomt å lage. Hensikten er nettopp å tilby finansiering og utviklingsmuligheter for vaksiner som vi ikke vet helt sikkert om vi trenger nå, eller som kun vil være nødvendige for et mindre antall personer. Koronavaksinen er med i denne dugnaden. CEPI er i front og har kommet lengst i utviklingen av koronavaksinen.

Husker du Zika-viruset?

– Ebola og Zika-viruset har herjet lenge uten at det har kommet vaksine. Zika rammet fattige gravide kvinner i Sør-Amerika. Ville de blitt prioritert i CEPI?

– Ja, dette er typiske virus hvor det økonomiske incentivet ikke umiddelbart er til stede, men hvor behovet for vaksiner er svært stort. Behovet for CEPI ble tydeliggjort med nettopp Ebola, hvor en koordinert innsats fra helsemyndigheter og bedrifter var nødvendig for å få kontroll på epidemien og også få utviklet en vaksine. Det jobbes med flere andre virus, som Lassa – en akutt blødningsfeber som dreper rundt 5000 mennesker hvert år.

Oslo 20200226. 
Overlege ved medisinsk avdeling, Torgun Wæhre (t.h) og fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr snakker til pressen på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Overlege ved medisinsk avdeling, Torgun Wæhre (t.h), og fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr snakker til pressen på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit korona-smittede kommer.

Trenger en strategi

Men det man egentlig trenger, er en teknologi som gjør at du kan lage vaksiner som kan hjelpe mot et virus som oppstår uventet. Ikke én vaksine til flere virus, men en strategi som kan brukes til mange virus. For eksempel ved å ha et grunnformat ferdig testet som så kan oppdateres og kjøres ut.

– Vi har lent oss så mye på antibiotika at antibiotikaresistens er et stort helseproblem. Kan det skje med vaksiner?

– Ikke egentlig. Vaksinene er forskjellige og laget mot et spesifikt virus. Antibiotika er en strategi som brukes generelt for å bekjempe bakterieinfeksjoner. Og når bakterier blir resistente, så blir det et problem. Vaksinering er en strategi der man i stedet for behandling (som antibiotika) trener immunsystemet til å selv kunne forhindre en senere infeksjon.

– Korona er genetisk stabilt, det er bra

– Tror du at koronaviruset vil bli utbrent før vaksinen kommer?

– Det er et åpent spørsmål. Men de tiltakene vi kjører her i Norge er gode, så langt jeg kan se. Hvis folk flest – og land – følger opp, bør det være mulig å få kontroll på smitten. Hvis viruset ikke finner nye mennesker å infisere, dør det. Foreløpig holder vi det i sjakk.

– Hva vil du sammenligne koronaviruset med?

– Svineinfluensa – det var helt umulig å holde i sjakk. Kort tid etter at viruset ble oppdaget spredde det seg rimelig ukontrollert til hele verden. Dette viruset har vist seg enklere å ha kontroll på, noe som er fint.

Koronaviruset er genetisk stabilt, ikke så mye variasjon, det gjør det enklere å lage en god vaksine.

Virus overalt

– Må vi leve med virusutbrudd hele tiden?

– Sånn er det, og sånn har det alltid vært. Det sirkulerer hele tiden så mange ulike virus i ulike arter at det ikke er mulig å få kontroll på dem. Derfor er det viktig å følge helserådene. Det kan ikke sies for ofte.

Send meg gjerne tips hvis det er noe du vil vi skal skrive om i disse korona-tider. Min e-post: uneb@vl.no

Her er noen forslag til andre saker du kan lese i Vårt Land:

• «Typhoid-Mary» smittet hundrevis uten å være syk selv. Les historien om «USAs farligste kvinne» her. Hun ble tvunget i karantene i 26 år

• Nytter det å spraye hele kroppen med antibac? Vårt Land har sett nærmere på myter og teorier

• Til slutt noe helt annet: Nå skryter Bjørn Eidsvåg mer av bedehuset enn han rakker ned på det. En del av min kritikk bommer fordi kirka har beveget seg. Kirka går framover på en god måte, sier han

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter