I går kom tall fra FN som viser at antallet flyktninger og migranter som har forlatt det vanstyrte latinamerikanske landet er oppe i tre millioner.

De aller fleste har dratt etter at krisen skjøt fart i 2015. Bare i fjor forlot 1,6 millioner venezuelanere hjemlandet. Det tilsvarer 4.400 mennesker hver dag, eller tre mennesker hvert eneste minutt, døgnet rundt.

LES OGSÅ: Flykter fra voldsinferno

Nasjonal og regional krise

Venezuela helt nord på det latinamerikanske kontinentet har oljeressurser som skulle tilsi at landet med 31 millioner innbyggere kunne ha en god økonomi.

Etter at landets sterkt venstreorienterte president Hugo Chávez døde i 2013, har imidlertid den politiske og økonomiske utviklingen gått fra vondt til verre.

– Dette er en humanitær krise ikke bare for Venezuela, men for hele regionen. Nabolandet Colombia, som er midt oppe i en skjør fredsprosess, har alene tatt imot over en million venezuelanske migranter og flyktninger, sier humanitær rådgiver Nina Brattvoll i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Da hun i sommer besøkte Venezuela så hun hvordan helt vanlige innbyggere i ren desperasjon lette rundt i søppelhaugene etter rester de kunne spise.

LES MER: En hel generasjon på flukt

Matmangel og hyperinflasjon

– En månedlig minstepensjon rekker utrolig nok bare til to kopper kaffe. Matmangel er en hovedgrunn til at folk nå rømmer landet i strie strømmer. Mat finnes i butikkene, men folk har ikke råd til å kjøpe den, sier Brattvoll.

Selv de som har arbeid opplever at pengene blir spist opp av en hyperinflasjon som ventes å nærme seg en million prosent innen utgangen av året.

Caritas har målt en fordobling av andelen alvorlig underernærte barn i seks regioner siden slutten av 2016

Siden 2013 er landets brutto nasjonalprodukt halvert, i et sosioøkonomisk kollaps som er like ille eller verre enn i land med krig eller alvorlig voldelig konflikt. Mens en minimumslønn i 2014 rakk til å kjøpe fire kartonger med egg, rekker den nå bare til én kartong.

LES OGSÅ: Menn dominerer valg

Ni av ti er fattige

I startfasen av den eskalerende krisen rundt 2014, var det særlig den utdannete eliten som forlot landet. Nå domineres flyktningstrømmen av helt vanlige venezuelanere, som drar fra et land der nærmere ni av ti familier lever i fattigdom.

– Det trengs økt tilgang for humanitær hjelp inne i Venezuela, ikke minst for å nå de minste, underernærte barna som ellers kan få sine livsutsikter totalt ødelagt, sier Nina Brattvoll i Caritas.

Hun påpeker at selv om krisen primært er politisk skapt og må løses politisk, er det livsnødvendig at det internasjonale samfunn trår til med økt humanitær hjelp til en av de mest underkommuniserte krisene i vår tid.

LES MER: Måtte sette bort datteren

Synkende oljeinntekter

Oljeprisfallet i 2014 forsterket Venezuelas krise. Selv om oljeprisene nå nærmer seg gamle høyder, hjelper det lite når produksjonen har sunket til langt under halvparten av de tre millioner fat olje Venezuela produserte per dag i Hugo Chávez sine velmaktsdager rundt tusenårsskiftet.

Sanksjoner og galopperende statsgjeld har bidratt til at importen er redusert med 70 prosent, med mangel på mat og medisiner som noen av de verste effektene.

Samtidig pågår et storpolitisk spill der Cuba, Russland og Kina fortsatt beskytter det venstreorienterte regimet, mens USA er den mest aktive motpolen mot Maduro-regjeringen.

Sanksjoner fra USA

Mens president Donald Trump har innført strenge sanksjoner mot Venezuela og vil stenge grensen for migranter og flyktninger fra det urolige kontinentet sør for USA, har latinamerikanske og karibiske land allerede tatt imot 2,4 millioner flyktninger fra Venezuela.

Nabolandet Colombia har alene tatt imot over en million flyktninger og migranter, Peru over en halv million og Ecuador mer enn 220.000, ifølge FN.