– Nær en hel generasjon har flyktet fra Venezuela

– Tidligere så mange i Sør-Amerika på Venezuela som en trygg havn, nå er det snudd på hodet, sier Leiv Marsteintredet, som er førsteamanuensis i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og Venezuela-ekspert.

Flere enn to millioner av landets drøyt 31 millioner innbyggere befinner seg nå i naboland som Colombia og Brasil. Om lag 1,6 millioner har forlatt landet siden krisen for alvor begynte i 2015, flest til Colombia.

Marstein beskriver krisen som dypt tragisk, og at det er svært uvanlig at en slik flyktningstrøm oppstår uten at det har vært krigshandlinger. De fleste som flykter er alminnelige, fattige venezuelanere.

– De som reiser nå, drar til fots, forteller han.

Staten bryter sammen

Venezuelas økonomiske vansker under president Nicolas Maduro er velkjente. I juli skal landets inflasjon ha nådd 82.700 prosent. I tillegg sliter landet med å importere mat og medisiner. Store deler av helsevesenet har brutt sammen, og regionen har aldri opplevd at en stat kollapser på denne måten.

– Det er ingen grunn til å tro at dagens regime kan løse krisen, sier Marsteintredet.

Nytt regime vil få mye å gjøre

Årsaken er at Venezuela er avhengig av storstilt, internasjonal økonomisk hjelp dersom man skal få bukt med dagens krise. Selv hvis regimet faller, må de nye makthaverne gjøre mye riktig for å få landet på fote igjen.

– Nærmest en hel generasjon har flyktet landet, og det produserer praktisk talt ingenting. Selv i byene mangler man vann og strøm store deler av tiden, sier Marsteintredet.

Nabolandene frykter sykdommer

Venezuelas naboland er bekymret over utviklingen. Tidligere i uka sendte Brasil soldater til grenseområdene, mens Peru har erklært krisesituasjon i sine nordlige områder av frykt for at flyktningene bringer med seg sykdommer.

Vaksinasjonsprogrammene i Venezuela har brutt sammen, og i sommer har det vært et meslingutbrudd i landet.

– Man har nå en hel generasjon som ikke er vaksinert mot disse sykdommene, og helsemyndighetene i nabolandene er nok spesielt på vakt, sier Marsteintredet.

Får konsekvenser for nabolandene

Det er en lang tradisjon i Sør-Amerika for å ta imot flyktninger. På 1970-tallet flyktet mange fra ulike militærdiktatur på kontinentet. Venezuela tok imot mange colombianere som rømte fra borgerkrigen i landet. Men så omfattende folkeforflytninger får konsekvenser for land som har egne utfordringer.

– Vi ser allerede at venezuelanerne kan bli upopulære i grenseområdene. I Brasil og andre steder har det kommet enkelte voldelige reaksjoner, sier Marsteintredet.

Ikke et valgkamptema

Sør-Amerika har imidlertid ikke samme tradisjon for innvandringsskeptiske høyrepopulister som Europa. Selv om det er valg i Brasil i oktober, er ikke flyktningstrømmen et stort tema.

– Høyrekandidaten Bolsonaro kan tjene noe på det, men høyrepopulister i Sør-Amerika fokuserer oftest på moralske spørsmål rundt abort og homofili, sier Marsteintredet.

Skremmeskudd

Krisen i Venezuela påvirker imidlertid det brasilianske valget på andre måter. Høyresiden i Brasil bruker det mislykkede, sosialistiske eksperimentet i Venezuela som argument mot den venstreorienterte kandidaten Lula da Silva.

– Man har brukt Venezuela som et skremmeskudd mot venstrekandidater i mange år. Men nå får det bein å gå på siden man ser at folk flykter fra landet, forteller Sør-Amerikaeksperten, og legger til at de fleste som flykter nå, støttet president Hugo Chavez, som døde i 2013.

– De mener etterfølgeren Maduro har sviktet Chavez' idealer, sier han.