Bronseplaten med navnet til fredsprisvinner Muhammad Yunus bør fjernes fra bakken i Stavanger sentrum, mener Muslimsk Fellesråd Rogaland. Han deler nemlig fornavn med muslimenes hellige profet.

Siden 2012 er 15 tidligere fredsprisvinnere blitt hyllet gjennom en kunstinstallasjon i Vågen i Stavanger sentrum. Aung San Suu Kyi, Desmond Tutu, Al Gore og Dalai Lama er blant vinnerne som har navnet og fotavtrykket sitt avstøpt på bronseplater nedfelt i brusteinen.

En av platene har imidlertid vært og er en hodepine for muslimer. Den tilhører Muhammad Yunus, bankmannen fra Bangladesh som i 2006 ble tildelt Nobels fredspris for sitt pionerarbeid med mikrokredittlån. Fordi han bærer fornavnet til muslimenes profet Muhammad, bør ikke navnet hans være festet i bakken. Der kan det nemlig tråkkes på, og blant muslimer oppfattes dette respektløst, går det fram av et par publikumshenvendelser som ordføreren i Stavanger nylig har mottatt fra muslimske innbyggere.

LES OGSÅ: Én av tre er redde for å gå forbi muslimske menn på gata

Oppleves problematisk

«Mohammad er navnet til Profeten i islam, dermed respekterer vi muslimer det navnet høyt. Så selv om navnet Muhammad Yunus er skrevet på bakken og tilhører et eget individ, så er det selve navnet Mohammad og betydningen bak navnet i seg selv som vi respekterer så høyt», heter det i et av brevene, hvor det tas til orde for å heller henge opp platen til Yunus på en vegg.

Summer Ejaz er talsperson i Muslimsk Fellesråd Rogaland, en paraplyorganisasjon som representerer seks muslimske organisasjoner med nærmere 8000 medlemmer i Stavanger og Sandnes. Hos dem er kunstproblematikken kjent. Gjennom årene har de fått flere henvendelser fra muslimer som reagerer på installasjonen i Vågen.

– De opplever det problematisk at navnet til personen som er høyt elsket blant muslimer tråkkes på. For meg har dette vært en sak som har verket i flere år, sier Ejaz.

– Anses som respektløst

At hensikten med kunsten er å løfte fram Muhammad Yunus, ikke muslimenes profet, er underordnet i denne sammenheng, mener han. Ifølge islamsk tradisjon skal man unngå å fysisk tråkke på ethvert personnavn, uavhengig om vedkommende har religiøst tilknytning. Det anses som respektløst, forteller Ejaz.

– At navnet til profet Muhammad, fred være med ham, som er den største av islams profeter, skal havne under føttene på mennesker, er derfor helt uakseptabelt og skaper mye følelser, sier Ejaz.

Han påpeker at muslimer også ville reagert dersom navnet Jesus hadde blitt nedfelt på gaten. Jesus anses nemlig som en hellig profet i islam.

LES OGSÅ: Stadig flere muslimer velger å følge Jesus også i muslimske land

– Bør endres

Ejaz understreker at han ikke betviler de gode intensjonene bak kunsten, men av respekt for muslimenes følelser og tro mener han det er på høy tid at installasjonen endres. Bronseplaten bør henges på en vegg i ansiktshøyde, synes han, som foreslår at også de øvrige platene løftes opp for å synliggjøre kunsten.

Alternativt kan navnet til fredsprisvinneren omtales som «M. Yunus», mener Ejaz, som legger til at Yunus selv må gi sitt samtykke til dette siden han selv har vært med på å utforme installasjonen.

En inkluderende by

Ejaz, som for øvrig er Høyre-representant i Stavanger bystyre, har selv kontaktet en lokalpolitiker i det rette organet for å få hjelp til å finne en løsning. Han vil også rette en henvendelse til ordføreren, varsler han.

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) henviser til varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) for kommentar.

Varaordføreren sier til RA at selv om installasjonen har vært fastmontert i Vågen i flere år, kan det være naturlig å løfte saken politisk til høsten med de nye henvendelsene som nå har kommet. Ved en eventuell endring av installasjonen må også Yunus selv kontaktes, påpeker hun.

I denne saken bør kommunen dessuten rådføre seg med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Stavanger, som Summer Ejaz er leder av, framholder varaordføreren.

– Stavanger ønsker å være en livssynsåpen og inkluderende by, og de som tilhører minoritetsreligioner skal oppleve at de blir tatt hensyn til og inkludert. Hvordan vi behandler minoritetsreligioner er på mange måter en syretest på vårt demokrati, sier Tysdal Moe.

Det betyr ikke at alt skal sies ja til, understreker varaordføreren, og påpeker at det er viktig at politikerne tenker gjennom de prinsipielle sidene ved saken.

LES OGSÅ: Flere muslimer tatt inn

En fremmed tanke

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsråds for tros- og livssynssamfunn, er ikke umiddelbart overbevist om at endring av fredsprishyllesten av er veien å gå.

– Jeg opplever det som fremmed å tenke at en hyllest til fredsprisvinneren samtidig kan være en sjikane mot profeten. Samtidig er det religiøse følelser dette handler om, og de er det vanskelig å sette seg til doms over, sier hun.

– Hvor langt bør samfunnet strekke seg i møte med religiøse følelser?

– Det er det vanskelig å svare på. Det vil varierer fra sak til sak. På den ene siden, er det bra å ta hensyn til folks religiøse følelser, spesielt minoriteter som er sårbare grupper. På den andre siden vil det i noen sammenhenger være andre samfunnshensyn som veier tyngre.

Fikk Hollywood-stjerne på veggen

At muslimer finner det respektløst at hellige navn fysisk tråkkes på, finnes det internasjonale paralleller til. Tidligere i år lot muslimer seg opprøre over en ny Nike-sko som de mente tråkket på Allah. Designet av logoen minnet rett og slett for mye om det arabiske ordet «Allah».

At logoen var plassert under sålen gjorde ikke saken bedre. På den måten ville navnet bli trampet på, sparket på og skitnet til med gjørme og skitt, ifølge en underskriftskampanje som samlet flere tusen muslimer, skrev ABC Nyheter i februar.

Da den nå avdøde bokserlegenden Muhammad Ali i 2002 fikk sin stjerne støpt ned i fortauet til Hollywood Walk of Fame, stilte han et klart krav. Som muslim ønsket han ikke at navnet til islams profet skulle tråkkes på. Dermed ble Alis stjerne hengt opp på veggen.

Summer Ejaz i Muslimsk Fellesråd synes ikke Stavanger kan være dårligere enn Hollywood.

– Å henge opp skiltet vil være en veldig fin gjerning mot byens muslimer, sier han.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Rogalands avis.