Én av tre nordmenn innrømmer at de «av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gaten».

Det kommer fram i studien «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge», som Fafo-forsker Guri Tyldum står bak.

LES OGSÅ: Norske medier: Få muslimer, mye islam

– Hvorfor opplever folk dette faktisk som skummelt?

– Ja, dette viser at vi har fordommer mot «de andre», men også at fordommer ikke nødvendigvis er noe bevisst. Å føle seg usikker eller redd er ikke noe vi ønsker å være, eller kan velge bort, sier Tyldum.

Slik lyder nemlig svaret når folk blir spurt om hva frykten består i:

«Respondentene oppgir ikke bare en frykt for islam på et overordnet ideologisk nivå, men en konkret frykt for mennesker som fremstår som muslimer, når de møter dem på gaten».

Derfor mener Tyldum vi bør avstå fra å «løfte en moraliserende pekefinger».

– Vi bør heller spørre: Hvor kommer denne reaksjonen fra? Hvorfor opplever folk dette faktisk som skummelt?

Hva er svaret?

– Selv om vi har en del innvandrere, er det fremdeles ganske mange som ikke kjenner muslimer personlig. Det er fremdeles noe ukjent over dem. Da blir det bildene av muslimer som dominerer i mediene som former inntrykket vårt.

LES OGSÅ: Skeptisk til muslimer

Svært tydelig sammenheng mellom muslimfrykt og innvandringsskepsis

Det er en svært tydelig sammenheng mellom denne frykten for muslimer og folks holdninger til innvandring, viser rapporten:

– De som er redde for muslimer, er over fem ganger mer skeptiske til innvandring enn de som ikke er det, sier Tyldum.

Studien kaster også lys over Hvermannsens syn på innvandring:

Folks oppfatninger om innvandringens konsekvenser er polariserte. De fleste er enten «ensidig enige eller uenige i alle utsagn der det hevdes at innvandring kan være skadelig».

Folk «samler seg derimot i midtkategorier» på spørsmål om hvilke typer innvandring de ønsker seg. De er «åpne for innvandring, men med begrensninger». Et flertall ønsker kvoter på både arbeidsinnvandrere fra EØS-området, krigsflyktninger og folk som søker politisk asyl.

LES OGSÅ: Står på Bønnelista – kaller islam en ideologi

Mønster i norsk asylpolitikk: «Smertegrensen» er 10.000 ankomster i året

– Disse to funnene synes å gjenspeile henholdsvis grunntonen i innvandringsdebatten og rådende politikk?

– Ja, men samtidig vil veldig mange ha kvote på EØS-innvandring. I dag har vi fri innvandring derfra. Ønsket om kvoter er i strid med formell norsk politikk. Flyktningkonvensjonen sier at alle krigsflyktninger skal få komme og søke asyl. Men i virkeligheten legger vi jo begrensninger på muligheten til å komme hit og søke.

Likevel speiler funnene noen grunntrekk i rådende innvandringspolitikk, samtykker forskeren:

– Norsk asylpolitikk tenderer til at vi får innstrammingspakker når vi når 10.000 ankomster. I teorien følger vi flyktningkonvensjonen, men fortolkningen blir strengere når vi når den smertegrensen. Det har vi sett under flere regjeringer, uavhengig av farge.

LES OGSÅ: Står på Bønnelista – kaller islam en ideologi

Andre funn i studien

Her er noen andre sentrale funn fra rapporten:

Rom, romani og muslimer kommer dårligst ut – både på spørsmål om hvem folk tror er mest diskriminerte og hvem folk helst vil ha til nabo eller statsminister. Det er «betydelig mindre vilje til å gripe inn mot diskriminering» av dem enn andre.

«Personer som oppgir at religion er svært viktig i livet deres, motsetter seg i langt større grad transpersoner som lærere» eller i vennekretsen, og er «langt mer skeptiske til homofil adopsjon enn personer som mener at religion ikke er viktig».

Det er bred oppslutning om å ha en offentlig likestillingspolitikk, men uenighet om konkrete virkemidler. «Hver tredje mann, og hver femte kvinne, mener at det i dag legges så mye vekt på å hjelpe svake grupper, at vi ender opp med at det er hvite norske menn som blir diskriminert».