Det er revisjonen av partiets prinsipprogram fra 2008 som bidrar til verdioppgjøret. Programkomiteen – med Jan Tore Sanner og Tone Trøen i spissen – vil videreføre formuleringen om at «alle har rett til en verdig død» og at partiet «sier nei til aktiv dødshjelp».

Men det vil både Unge Høyre, Oslo Høyre og Finnmark og Troms Høyre ha en slutt på. De foreslår for landsmøtet å stryke hele punktet. Dermed er det duket for et krevende verdioppgjør.

– Vi vet at det vil bli debatt om dette punktet på landsmøtet, siden det er kommet inn endringsforslag, både mer språklige, og direkte endringer av synspunkt, uttaler Tone Trøen, som også er Stortingspresident og en verdikonservativ profil i partiet.

LES OGSÅ: Slik ga Venstre marsjordre for tøffere asylkamp mot Frp

Bare Frp sier ja

I dag er det bare Fremskrittspartiets prinsipprogram som åpner for aktiv dødshjelp. Liberale Venstre sier nei – og stoppet i helgen et forsøk på omkamp fra ja-fløyen.

Under det forestående Høyre-landsmøtet handler det ikke om å åpne for aktiv dødshjelp. Gjeldende stortingsprogram sier nemlig klart nei til det.

Saken dreier seg derimot om partiet skal beholde en konservativ verdiformulering eller vedta at de ikke skal mene noe i partiets ideologiske basisprogram, som jo prinsipprogrammet er.

Dersom Høyre dropper å formulere et syn, kan det være handlingsrom for endringer i Høyres holdning til dødshjelp i årene som kommer. Det kan bli lest som at det også i konservative leire pågår en oppmykningsprosess.

– Dagens stortingsprogram sier nei. Men det nye prinsipprogrammet kan komme til å vare kanskje lenger enn 2030. I så lang tid kan vi ikke ha en formulering som hindrer oss i å debattere dette spørsmålet, sier fylkesleder Heidi Nordby Lunde i Oslo Høyre.

LES OGSÅ: Venstre-landsmøtet viste ikke nåde – vraket dødshjelp-omkamp

...men Erna Solberg sa nei

Unge Høyre overrasket bredt i norsk politikk da flertallet i fjor sommer åpnet for aktiv dødshjelp. I Vårt Land få dager senere kom statsminister Erna Solberg med en advarsel:

– Personlig tror jeg det er umulig om ikke former for ­aktiv dødshjelp ender opp med at enkelte syke vil oppleve seg som en byrde for samfunnet, fordi liv kan avsluttes. Slik kan vi ikke ha det.

På spørsmål om Unge Høyres debatt ville innta Høyre også, svarte Solberg alle partier være forberedt på det.

– Derfor må de av oss som er imot dette, være svært tydelige, sa hun.

Ulike syn hos ungdommen

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot poengterer at det innenfor ungdomspartiet er ulike meninger om aktivt dødshjelp.

– Unge Høyre har et prinsipprogram som sier at vi er for aktiv dødshjelp i særskilte tilfeller. Så når Høyre foreslår en så tydelig formulering om å si nei til aktiv dødshjelp, så foreslår vi å stryke den, sier hun.

– Men nå er det altså duket for et dødshjelp–oppgjør på Høyres landsmøte?

– Det er naturlig å ta debatter om denne typen tema når vi behandler et prinsipprogram som skal gjelde i mange år. Høyre har gode tradisjoner for å gjennomføre krevende debatter på en god måte, svarer Bruflot, som personlig finner det problematisk å si ja til aktiv dødshjelp.

– Men jeg har ikke problemer med å fjerne en setning som sier nei til dette, påpeker hun.

LES OGSÅ: Grønn Ungdom går inn for 18-ukers abortgrense

Stortingspresidenten: Dypt prinsipielt

Tone Trøen i prinsipprogramkomiteen sier det var viktig å føre videre en formulering på dette punktet fordi det er et dypt prinsipielt spørsmål og forrige program hadde omtrent identisk formulering.

– Dagens lovgivning bygger på respekten for menneskelivets verdighet og ukrenkelighet. Helsepersonell har plikt til å gi forsvarlig helsehjelp, og aktiv dødshjelp er straffbart etter norsk rett. Det mener jeg det fortsatt det skal være. Vi må fortsette å prioritere lindrende behandling og omsorg, slik at mennesker i livets sluttfase får en trygg og verdig avslutning på livet, sier Trøen.