– Det er vondt å tenke på at Johanne på grunn av sin etnisitet mistet livet sitt for ett år siden, sier Ellen Ihle-Hansen, moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Dette var det første Ihle-Hansen sa i sin tale til de fremmøtte på minnesmarkeringen inne i Al-Noor-moskeen i Bærum på mandag.

Lørdag 10. august 2019 skjøt og drepte Philip Manshaus stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) hjemme på Eiksmarka i Bærum før han angrep Al-Noor islamic Centre i Bærum.

Senere på dagen angrep han Al-Noor islamic Centre i Bærum, der han ble overmannet. Stesøsteren ble det eneste offeret.

Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for drapet og for forsøk på terrorhandling i Al-Noor-moskeen.

Løftet fram utenlandsadopterte

I talen sin løftet Ihle-Hansen fram utenlandsadopterte, som datteren hennes var:

– Det er vondt å tenke på alle etniske minoriteter som føler en økt uttrygghet i hverdagen. En ny gruppe som vi ikke har tenkt så mye på i den sammenhengen er utenlandsadopterte, sa hun.

At utenlandsadopterte løftes fram har vært lenge etterlyst av Priyangika Samanthie Kraggerud, som har engasert seg i adopsjon og adopertes rettigheter siden hun gikk på barneskolen. Hun var selv syv uker gammel da hun ble adoptert fra Sri Lanka.

I et intervju med Vårt Land i forrige uke sa hun at drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, slik som drapet på utenlandsadopterte Oscar André Ocampo Overn to måneder senere, må sees ikke som familietragedier, men som et resultat av strukturell svikt.

Hun synes det er bra at moren til Johanne Zhangjia løftet fram utenlandsadopterte under dagens minnesmarkering. Hun frykter at hvis ikke nordmenn tar til seg systemkritikk, vil rasistiske motiverte drap på utenlandsadopterte skje igjen.

– Nordmenn er blinde for risikoen utenlandsadopterte står ovenfor fordi temperaturen på systemkritikk blir tatt i hvert av hjemmene. Kritikken går rett inn i hjertet og hver enkelt familie kan tenke at det ikke er et strukturelt problem fordi det ikke direkte angår deres familie.

Hun ber ikke folk legge til side positive opplevelser ved adopsjon for å innse andre problematiske sider:

– Vi må anerkjenne det farlige aspektet ved adopsjonen samtidig som at deres positive opplevelse består, sier Kraggerud.

LES OGSÅ: Barnemnister Lindtveit Røse erkjenner at adoposjon kan være krevende

Føler Johanne har blitt glemt - Mener pressen har del av skylden.

– Synes du at Norge har glemt Johanne Zhangjia Ihle-Hansen?

– Absolutt. Hennes identitet som anti-rasist er for eksempel helt glemt. Vi ser henne i lys av hans ekstreme holdninger, sier  Kraggerud.

– Man så henne som en hvit nordmann som var søsteren til gjerningsmannen, men det var jo et rasistisk angrep mot en minoritet.

Kraggerud mener Norge har sviktet i sin bevaring av historien.

– Vi har ikke blitt kjent med henne sånn man gjerne blir kjent med ofre i kriser. Vi kan for eksempel alle detaljer om Anne Frank, og det ble laget opptil flere portrettntervjuer om ofrene etter 22. juli, men Johanne Zhangjia nevnes kun i lys av drapssiktede. Jeg mener man svikter hennes minne og hva hun drømte om.

Kraggerud mener norsk presse har sin skyld å bære i dekningen av terrorangrepene:

– Hele hennes opphav og identitet vektlegges ikke når man snakker om terrorangrepet. At media har glemt hele saken etter et år er ekstremt skuffende, sier Kraggerud.

Erna: – Må hindre at det skjer igjen

Til stede under minnemarkeringen var også statsminister Erna Solberg (H), i tillegg til flere regjeringsmedlemmer og representanter for moskeen, så vel som ambassadører fra både Tyrkia og Pakistan.

– Angrepet på moskeen og tragedien i forkant var to uakseptable og meningsløse handlinger. Vi har et felles ansvar for å hindre at det skjer igjen, sa Solberg. 

Statsministeren pekte også på at viktigheten av at alle i Norge skal få utøve sin religion i trygghet. 

– Vi skal minnes. Og vi skal sammen fortsette det viktige arbeidet med å gjøre Norge til et åpent og trygt samfunn for alle mennesker.

Tilhørere av Al-Noor-moskeen føler fortsatt frykt 

Den økte uttrygheten som kan føles av utenlandsadopterte, deles også av medlemmer av Al-Noor-moskeen.

Waheed Ahmed, talsperson for Al-Noor-moskeen, forteller til NTB at folk fortsatt er redde for å komme og be. På spørsmål om hva som skal til for at folk skal bli trygge, svarer han:

– Vi har ikke noen fasit, men en handlingsplan er på dagsordenen, sier han med henvisning til regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat.

– Det er viktig at man har et godt gjennomtenkt dokument som ser dagens lys om ikke altfor lenge, og at den tas godt i bruk, legger han til.

 

LES MER: