Mer enn edle dråper

Også i år overnattet lidenskapelige menn i sin beste alder i kø utenfor vinmonopolet på Aker brygge, da verdens sjeldneste viner ble lagt ut til salg torsdag denne uken. Rekord på Aker brygge: En mann satt åtte døgn i kø for å sikre seg én flaske rødvin fra legendariske Romanée-Conti i Burgund, og en Montrachet Grand Cru fra 
Leflaive.

Jeg sto også i den køen i år, men ikke mer enn en times tid, og naturligvis på jakt etter langt rimeligere viner fra den store 2015-årgangen i Burgund. En slik årgang kommer bare hvert femte, kanskje tiende år.

Lav prosent

Burgundervinene lages i ekstremt små kvanta, til altfor høye priser. Typisk for vin på dette nivået, er at man drikker svært sakte og svært lite av den, med fokus på fine nyanser av lukt og smak, og ikke på alkoholprosenten (som forøvrig er lavere enn i de fleste andre viner). De kan smake fantastisk med en gang de er kommet på flaske: ren fløyel, svevende letthet, finesse og likevel en masse innestengt kraft. Det er denne balansen alle vinkjennere drømmer om, men akk så sjelden finner.

Perfekt modnede Pinot noir-druer i 2015-årgangen gjør at også de røde vinene på «lavere» nivåer er enda bedre enn de pleier. Men Burgund er vanskelig, de beste vinene trenger lang lagring, og hvis du smaker dem i en «lukket» fase er det vanskelig å begripe hva alt oppstyret egentlig handler om.

Hellig vin

Hvordan kan det likevel ha seg at alle som interesserer seg mer enn gjennomsnittlig for vin, før eller senere ender opp her i Burgund?

Svaret er, for å sette det på spissen, at burgundervin er noe ganske annet enn bare edle dråper. Det er det nærmeste du kommer hellig vin, i det minste utenfor alterringen. Vinrankene her ble plantet og pleiet og høstet til Guds ære. For det var kristne munker som etablerte alle de kjente vinmarkene i Burgund. De smakte forskjell, de navnga vinmarkene og utviklet vinstilen.

Romerne dyrket nok også vin i Burgund, men med Vest-Romerrikets fall og totale oppløsning var det nettopp klostrene som tok vare på og videreutviklet kunnskapen om vin, samtidig som grunnlaget ble lagt for det kristne Europa. Det begynte i 636, da en lokal adelsmann forærte et stykke land til benediktinermunkene i området Gevrey. Vinmarken heter den dag i dag Grand Cru Chambertin Clos de Bèze.

Munkene så det som sin oppgave å opprettholde sivilisasjonen etter Romerrikets sammenbrudd og barbarenes herjinger. De bygget samfunn. De leste, ba, dyrket, høstet korn og druer. Brød og vin var jo nødvendig for å holde oppe en kristen sivilisasjon. Uten vin, ingen nattverd, og uten nattverd, ingen gudstjeneste. Vinen var jo Kristi blod.

LES OGSÅ:

• Strides om merking av israelsk vin

• Ber mødre drikke vin før dåpen

• Ut mes smokk, inn med vin og brød

Bernard av Clairvaux

I over tusen år, fra 600-tallet til slutten av 1700-tallet har munker og nonner, misjonærer og prester, hatt en uvurderlig betydning for utbredelsen av vin som sakrament, næringsmiddel og som kvalitetsprodukt, både i og utenfor Europa.

Og ingen steder gjelder dette mer enn i Burgund. På slutten av 1000-tallet var kirken i Cluny faktisk verdens største. De sortkledte benediktinermunkene leverte vin til konge og adel og alle de mektige i landet.

En ny orden – de hvitkledte cistercienserne – gjorde opprør på 1100-tallet, vendte tilbake til en mer asketisk livsførsel, men laget enda bedre viner i det sentrale Burgund, i Chablis og i Rhindalen etter hvert også i Tyskland. Deres leder var den karismatiske Bernard av Clairvaux, mannen som er regnet som den siste blant kirkefedrene.

Cistersiensermunkene hadde en unik evne til å skille kvalitetene i de ulike vinmarkene fra hverandre, og de inndelinger de gjorde, gjelder den dag i dag. De eksperimenterte med beskjæring og poding, og inndelte markene etter smak og kvalitet. De bygde murer (clos) rundt de beste vinmarkene. Det sies at de hvite munkene bokstavelig talt pleide å smake på jorden for å gjenkjenne ulike karakteristika. De kunne skille det ypperste fra det ordinære og dyrket det beste.

Diakonalt utbytte

Du kan fornemme den lange kristne tradisjonen hvis du besøker praktbygningen Hospice de Beaune, sykehuset i hjertet av Burgund, der pasienter siden 1400-tallet fikk gratis pleie takket være inntektene fra de årlige vinauksjonene. I over 500 år har Rogier van der Weydens store ni-delte altertavle hengt i denne bygningen. Den regnes i dag som et av senmiddelalderens viktigste kunstverk.

En kjent burgundervin bærer sågar navnet «Jesus-barnet»: Vigne de L’Enfant Jesus! Ja, hele Europa er fylt av vinmarker med kristne navn, ikke bare i Frankrike. I Tyskland kan du drikke topp riesling fra Nonnenberg, Heiligenberg, Himmelreich, og i Italia får du hvitvinen Lacryma Christi (Kristi tårer) fra vinmarker ved foten av vulkanen Vesuv utenfor Napoli.

Dette er ingen typisk innkjøpsguide. Men vil du sikre deg 2015-årgangen fra ukens spesialslipp, skal du se etter Bourgogne Rouge fra produsenter som Glantenay, Moine eller Tollot-Beaut til pluss minus tre hundre kroner. En lettere tilgjengelig vin er Bourgogne Pinot Noir 2015 fra Faiveley. De store vinhusene Jadot og Bouchard har også laget flott rødvin i 2015, prøv f.eks. sistnevntes Bourgogne Rouge la Vignée eller Côte de Beaune-Villages. Husk bare å la vinen få puste i en vid karaffel i minst to timer på forhånd.