Nyheter

Markerer milepæl

Kristi himmelfartsdag i 1993 ble Rosemarie Köhn vigslet som Nordens første kvinnelige biskop. 25 år senere er det fortsatt uenighet om hennes betydning som teolog.

Kristi himmelfartsdag blir det i Hamar domkirke markert at det er 25 år siden Rosemarie Köhn ble vigslet til biskop. Köhn skal selv delta på jubileumsgudstjenesten, men på grunn av dårlig helse gir hun ikke lenger intervjuer.

Vigslingen av Köhn er blitt stående som et vendepunkt i norsk kirkehistorie.

– Jeg husker det godt. Det var kontroversielt å utnevne henne, akkurat som det alltid er kontroversielt å utnevne en kvinne til noe for første gang i en mannsdominert bransje. Men det var flere som sa i dagene og månedene før utnevnelsen at de gjerne ville ha en kvinnelig biskop, bare ikke henne, forteller Aud V. Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet (TF) på Universitetet i Oslo.

Hun beskriver det hele som «et glasstak som ble knust».

Hun var lærer, den gangen rektor ved Praktisk-teologisk seminar og hun hadde vært i akademia lenge. Hun satte tidlig søkelys på kvinnelige presters posisjon, og det gjorde nok mange usikre. For mange var hun ikke konservativ, men representerte en mer liberal og akademisk universitetskultur.

LES OGSÅ: – Fortsatt ikke stuerent å være feminist i kirken

Teolog

Knut Alfsvåg, professor ved VID vitenskapelige høgskole mener det primært var bruddet med tradisjonen som gjorde at ikke alle feiret at Norge for første gang fikk kvinnelig biskop.

– De som heiet på henne var veldig begeistret, mens andre var tilsvarende lei seg eller syntes det var trist. I tillegg til at hun var kvinne, lå det nok også en viss skepsis mot henne teologisk også. Hun har aldri vært noe profilert teolog, og det bidro nok kanskje til skepsisen.

Tønnessen, som først kaller Köhn for en feministteolog, men like etter tar det tilbake, er av en annen oppfatning.

– Hun var først og fremst en veldig solid teolog og en grundig bibelviter. For eksempel hadde hun tenkt til å ta doktorgraden sin i Det gamle testamentet.

Hun tror bibelkunnskapen også gjør at Köhn ikke lar seg så lett plassere i en bås som liberal eller konservativ, fordi hun først og fremst var veldig trygg på sin fagkunnskap.

– Det ga henne en frihet til å være åpen for å snakke om engler for eksempel, og dermed ikke gå inn i de forventede båser som noen gjerne ville presse henne inn i.

Hun får støtte fra TF-kollega Hallgeir Elstad.

– Hun var liberal i mange spørsmål, men som bibeltolker var hun samtidig veldig opptatt av at tekstene skulle tale. Hennes grunnleggende bibelkompetanse gjorde henne sentral med tanke på tekstenes anliggende, mener han.

Liberal stemme

Alfsvåg, som i stor grad fulgte med fra utsiden, har et annet inntrykk.

– Som teolog var hun etter mitt inntrykk litt passiv og tilbakeholden, og fagteologisk ubeskrevet. Hun hadde jo sin akademiske bakgrunn som hebraisklærer, men det er ikke nødvendigvis slik at det gjør en sterk teologisk, mener han.

Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen, opplevde ikke bare Köhn som den første kvinnelige biskopen, men også som en av de første markante liberale stemmene.

– I det lavkirkelige miljøet som jeg tilhørte ble hun opplevd som en rød klut teologisk. Avstanden mellom Köhn og hennes teologi, og den tradisjonelle bedehusteologien var enormt stor.

Hvorfor tror du man har så ulik oppfatning av hennes betydning som teolog?

Det er vanskelig å si, men jeg opplevde heller ikke at hun var en markant teolog, svarer Ottosen.

LES MER: Kirkens kvinner

Sunde-saken

En sak man ikke kommer unna når man prater om Rosemarie Köhns tid som biskop er den såkalte Sunde-saken. Saken dreide seg om hvorvidt Siri Sunde, som hadde inngått homofilt partnerskap i 1997, kunne fortsette som prest i Den norske kirke.

Kirkemøtet og Bispemøtet på den tiden sa klart nei. Köhn var en del av mindretallet som var uenig, men som i utgangspunktet godtok flertallets beslutning.

– Så velger hun å bryte og gjeninnsette Sunde. Hun gjør det hun kan som biskop, og det som hun føler er riktig innenfor hennes bispedømme. Det gjør hun på tvers av den enigheten, og det har nok kostet henne både å slutte seg til og bryte den, forteller Tønnessen.

Her kommer ifølge TF-dekanen, Köhns akademiske faglighet inn i bildet igjen.

– Den gjør at hun kan prøve disse teologiske argumentene på nytt fordi det for henne er et teologisk samvittighetsspørsmål og et redelighetsspørsmål. Det gjenspeiles også gjennom navnet på redegjørelsen: «Tro mot sannheten i kjærligheten», mener Tønnessen.

Motstand

For Alfsvåg, skinte ikke nødvendigvis dette gjennom på samme måte.

– Hun gikk på tvers av det som en samlet kirke godtok på den tiden, og hun hadde nok sine grunner for å gjøre det slik. Men jeg har aldri sett at hun har lagt frem noe faglig sett tungtveiende argumenter for at hun måtte gjøre det sånn, sier han.

Ottosen tror Köhns avgjørelse ble oppfattet som illojal av mange, men at den teologiske argumentasjonen hennes ble ulikt mottatt.

– Hun argumenterte nok på en måte som traff de hjemme, som mener spørsmålet dypest sett handler om kjærlighet.

At Köhn måtte tåle mye motstand, er det lite tvil om.

– I boken sin forteller hun om hvor kraftig utskjelt hun ble. Det ble en påminnelse for meg om å opptre respektfullt mot meningsmotstandere, sier Ottosen.

Lørdag kan du lese mer om Rosemarie Köhn, og kvinners plass i Den norske kirke siden 60-tallet og frem til i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter