– Det viktigste er at vi setter oss høyere mål og lager forpliktende rammeverk. Et av de viktige tiltakene er å skru opp CO2-avgiften, sier sentralstyremedlem og stortingsrepresentant Guri Melby (V).

På nyåret venter forhandlinger om ny regjeringsplattform, denne gang med å sikte på å ta KrF inn i regjering. Klimamålene i Jeløya-plattformen som ifølge Venstre-leder Trine Skei Grande er utdatert på området, skal erstattes.

Ny politikk

Årsaken er ny kunnskap om klimaendringene. Den ferskeste rapporten fra FNs klimapanel som kom i høst advarer om alvorlige klimafølger innen få år, dersom vi ikke begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå oppvarmingen, går utviklingen i stikk motsatt retning. Utslippsveksten i CO2 globalt fra kraftproduksjon og industri ser ut til å ha en større vekst i år enn i 2017, ifølge nye, foreløpige beregninger fra Global Carbon Project, som bidrar til å støtte og samordne forskning på klimautslipp.

Ambisiøs

– Hvis vi skal ha en sjanse til å redusere oppvarmingen mot 1,5 grader, så må de globale utslippene kuttes ned mot null innen 2050. For å rekke det må vi ha mer ambisiøse mål fram mot 2030. Derfor vedtok vi minst 55 prosent kutt i Norges utslipp innen 2030, sier Melby.

Hun viser til Venstres landsstyres nye marsjordre til partiets forhandlere søndag: En ny plattform må ha en mer ambisiøs klimapolitikk. Partiet vil

Øke investeringer i fornybar energiØke støtten til nullutslippsteknologiUtrede en avgift på forbruk som har store miljøavtrykk.

LES OGSÅ: Avviser at folkevekst er sterk klimatrussel

– På gli

– Alle ting på lista som Venstre har vedtatt, er punkter som ikke er gode nok i dag, påpeker Melby.

– Hvordan vil dere få dette til med Frp og Høyre? Sistnevnte mener dette er det beste klimabudsjettet noensinne.

– Det er det, men det er ikke godt nok for å nå målene framover. Vi greide å komme langt på Jeløya sist. Frp aksepterer at vi skal ha en offensiv klimapolitikk, og nå har vi den nyeste FN-rapporten. Det får Frp på gli, forsikrer Melby.

Skatter

Hun mener skatte- og avgiftspolitikken er viktige verktøy i kampen mot klimagassutslippene.

– Vi bør øke CO2-avgiften til 1.000 kroner per tonn så raskt som mulig. Da vil det være på nivå med Sverige. Samtidig vil vi redusere andre skatter og avgifter, som for eksempel inntektsskatt, sier Melby.

Hun håper og tror at Venstre vil få solid drahjelp fra KrF, og at det øker sjansene for nye klimamål.

– Vi er jo to partier som ønsker det samme. På KrFs landsstyremøte ble det klart at klimasaken er en hovedsak for partiet. Vi håper spesielt at KrF kan gi oss drahjelp til mer ambisiøse målsetninger og forpliktelser. Vi håper også at de er med på kampen om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, og andre sårbare områder, sier Melby.

LES OGSÅ: Helomvending om Lofoten-olje

Preger sonderinger

Stortingsrepresentant Tore Storehaug i KrF sier FN-rapporten og økte klimagassutslipp preger regjeringssonderingene mellom KrF og Solberg-regjeringen.

– Jeg er enig med Venstre i at vi er nødt til å strekke ambisjonsnivået for å nå klimamålene når vi lager ny regjeringserklæring. Jeg er håpefull fordi vi ikke har så mange alternativer. Den nye kunnskapen vi sitter med preger oss alle, sier Storehaug til Vårt Land.

At miljøhensyn veier tyngre enn utvinning av olje, er noe KrF støtter Venstre i.

– Vi vil ha en formulering i regjeringserklæringen om at områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, som er særlig sårbare, må vernes fra petroleumsvirksomhet. Vi ønsker også å gå sammen med Venstre om å få en sterkere klimalov.

KrF er også enig i at avgiften på CO2-utslipp må opp. Men ikke nødvendigvis hvordan.

– Vi må passe på å ikke havne i en situasjon der forskjellen på CO2 -avgift i Norge og kvoteprisen er så stor forskjell på at det ikke kutter utslipp, men fører til karbonlekkasje der produksjonen foregår i andre land, sier Tore Storehaug.