Lokalbefolkingen på Fitjar la ned tusenvis av timer for kirken

– Kirken står veldig sterkt på Fitjar. Det er mange som bruker den i forhold til mange andre plasser. Det var ikke vanskelig å få folk til å stille på dugnad, sier Gunnvald Aarbø, tidligere nestleder i soknerådet i Fitjar menighet.

Det startet med at Fitjar menighet ønsket et nytt orgel til feiringen av kirkens 150-årsdag i 2017. Det endte som et langt større oppussingsprosjekt, som engasjerte store deler av menigheten og lokalbefolkningen.

Nå har kirken blitt ny innvendig. Det bor 3.194 mennesker i Fitjar kommune. Rundt hundre ildsjeler la ned rundt tre tusen timer i å pusse den opp, og enkelte jobbet flere hundre dugnadstimer. Om en regner med at en håndverker i snitt fakturerer 700 kroner i timen, har dugnadsinnsatsen spart kirken i overkant av 2 millioner kroner.

– De frivillige bestod i stor grad av spreke pensjonister som i sitt yrkesaktive liv hadde vært håndverkere. Det kan virke som om de ikke var helt ferdige med å jobbe, sier Harald Rydland, kirkeverge i Fitjar.

LES MER: – Med frivillige som stiller opp, er det ingen grunn til å se mørkt på kirkens framtid

Innsats for kirken

Ifølge Aarbø var det ikke bare faste kirkegjengere som deltok på dugnaden, men også personer som ikke går i kirken til vanlig.

– Det var mye maling, snekkerarbeid, graving og støping. Det er en gammel trekirke, så det var mye gliper mellom treplankene. Dette var en veldig tidkrevende jobb, sier Aarbø.

Han arbeider til daglig i byggebransjen, og bidro med grave- og støpearbeid i kirkens kjeller.

– Jeg hadde lyst til å gjøre en innsats for kirken. De serverte også et skikkelig måltid. Det sosiale avbrekket tror jeg var med å motivere mange, sier han.

Kirkeverge

Rydland forteller at Fitjar menighet fikk et tilskudd på 3,5 millioner kroner fra kommunen til et nytt orgel.

– I tillegg til disse pengene samlet vi inn 1 million fra næringslivet og private givere.

Fire millioner ble brukt på orgelet. Den resterende halve millionen ble satt av til å forsterke galleriet. Man begynte også å snakke om å pusse opp kirken innvendig som en del av prosjektet.

– Vi spurte en tidligere pensjonist som hadde arbeidet som maler om han kunne hjelpe. Når han kom i gang var det mange flere som ville være med. Etter hvert ballet det på seg, folk ønsket å rive det gamle galleriet og bygge et nytt, sier han.

Fitjar fikk godkjent rivningen av biskopen og antikvaren, og engasjerte en lokal entreprenør til å stå ansvarlig for de faglige sidene ved prosjektet. Orgelet og galleriet ble revet høsten 2016.

LES MER: Menigheten kjemper grønn kamp for å redde kirken

Mersmak

Det ble gjort avtaler med enkelte av de frivillige om at de skulle være faglige ledere på sine spesialområder – fremdeles på dugnad.

– Har prosjektet gitt mersmak?

– Ja. Nå er vi på utkikk etter flere mindre prosjekter. Det er mange som sier de vil komme igjen dersom de får muligheten til det, sier Harald Rydland.

Han peker på noen faktorer som han mener bidro til å gjøre dugnaden på Fitjar til en suksess:

– Vi er en forholdsvis liten kommune og de kirkelige ansatte kjenner mange folk i bygda. Samtidig står dugnadsånden sterk. Vi begynte også på en god årstid, på høsten, sier han.

Idrett er størst

Audun Fladmoe, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, forklarer at tros- og livssynskategorien står for 13 prosent av det frivillige arbeidet som blir utført i Norge.

– I land som USA er andelen frivillige i denne sektoren høyere. Dette henger nok sammen med at andelen aktivt religiøse er langt høyere i USA enn i Norge, sier Fladmoe.

Blant religiøse i Norge er det mange som engasjerer seg i frivillig arbeid. Aller mest i Agder og Rogaland, forteller Fladmoe.

– Sammenlignet med andre deler av frivillig sektor er eldre og mennesker med barn i husstanden overrepresentert innenfor religion og livssyn, sier Fladmoe.

---

Folkekirken: Dugnad

• I Fitjar menighet utviklet et prosjekt for nytt orgel seg til en omfattende oppussingsprosjekt på dugnad.
• Dugnad er en gammel skikk i Norge, og arbeidsformen har eksistert i de fleste landbrukssamfunnene i verden.
• I Norge var dugnaden en særs vanlig arbeidsform frem til langt utpå 1800-talet, spesielt ved taktekking, slått, transport av større ting (som tømmer), gjerding, husbygging og så bortetter.
• Ordet kommer fra gamalnorsk dugnaðr 'hjelp, støtte'. Ordet er ikke brukt om en organisert arbeidsform i andre nordiske språk.

---