Kirke

Lever for å hjelpe andre

Pensjonerte kvinner i Groruddalen mener kirken ikke bare må bry seg om folks gudsliv, men om hverdagslivet deres også. Frivillighetsveteran Sissel Bjørset (86) stiller nesten daglig opp for mennesker som er yngre enn henne selv.

Bilde 1 av 3

Minibussen med eldre som skal besøke vennemenigheten i Fredrikstad, har nettopp ankommet Anton Tschudis vei for å hente Sissel Bjørset (86). Det er her hun bor, kvinnen som er sjefen for ekskursjonen. Én av mange utfarter for eldre i menighetene i Østre Aker og Tonsen i Oslo, som hun står i bresjen for.

Etter å ha vært lærer på Høybråten skole i 40 år, og vært på hundrevis av utfarter med atskillig mer rastløse deltakere enn denne gjengen, har Sissel stålkontroll. Bare hun får katten inn døra i hjemmet sitt, så kan de starte på turen.

– Flere eldre har ikke lenger helse til å komme seg på gudstjeneste. Særlig ikke etter at ­menigheter slår seg sammen, og flere får lang vei. Da er kirken nødt til å ha et alternativ, og det er det jeg driver med, forteller Bjørset.

Kirken og idretten

Hun har hatt to lidenskaper i livet: Kirken og idretten. Det første engasjementet startet allerede som barn, på søndagsskolen i Asker. Senere på menighetsleire på Knattholmen utenfor Sandefjord. Etter det ble det tolv år i menighetsrådet i Østre Aker, og 15 år som utgiver av et menighetsblad i A4-format. Når det gjelder idrett, takker hun KFUM (dette var før de tok navnet KFUK-KFUM), for at idrett tidlig ble en naturlig del av livet som kristen. I 1971 stiftet hun Høybråten basketklubb, og var formann i 18 år. De gikk fra å være en litt usikker gruppe jenter som kastet ball, til å ta 15 strake NM-titler fra 1981 til 1995.

– Vi kom i Guinness rekordbok, forteller Sissel stolt. – Men det gjør vi nok ikke med denne gjengen, smiler hun i retning de eldre som sitter i minibussen.

LES MER: Pinsen viktig i tid med nasjonalisme

Sammensveiset

Raskt føyer hun til at dét ikke spiller noen rolle, så lenge resultatet blir godt.

– Vi er en sammensveiset gjeng. I over 20 år har jeg hatt åpent hus-samlinger én gang i uka, så vi kjenner hverandre godt. Men det er blitt stadig flere enker. Sånn er det bare. Det er med menighetsarbeid som med idrett; jobber man bevisst for det, så blir det som regel bra.

Sissel er ikke i tvil om at frivillighetsarbeid er viktig for kirken. Har en menighet frivillige som stiller opp for andre, pluss én eller flere flinke prester, er det – ifølge Sissel Bjørset – ­ingen grunn til å se mørkt på kirkens framtid her i landet.

– Det viser seg hele tida, det. Det hjelper ikke med flotte kirke- og menighetshus, hvis det ikke er folk med gnist for kirken, det kristne budskapet og mennesker.

LES MER: Etterlyser enkle undervisningsopplegg for konfirmanter

Bra alternativ

Liv Gistad (72) skal være med på turen til Fredrikstad. Hun er den yngste. Hun har fremdeles ektemann i live, men han er på Tenerife. For kona er en tur til Fredrikstad med gode venninner, et veldig bra alternativ.

– Selv om ikke disse turene, og disse samlingene vi har, helt erstatter en gudstjeneste, så er det jommen meg et bra alternativ.

At Sissel Bjørset trekker i trådene, sin høye alder til tross, kan ikke Liv få fullrost. Dagen Sissel ikke orker mer, er Liv Gistad redd tilbud som dette vil falle bort.

– Mange kvinner i dag har nok med full jobb, unger, hus og hjem, mener hun.

Hun vet ikke om noen andre som gir så mye av seg selv for menigheten enn Sissel Bjørset.

– Da jeg selv fulgte moren min til og fra kirken, helt til hun var 97 år, tenkte jeg ikke at jeg noen år senere selv skulle bli kjørt rundt av en som var nesten 15 år eldre enn meg, sier Liv Gistad.

LES MER: Uproblematisk å snakke om tro rundt kantinebordene

Bøker og leksehjelp

Oddrun Gjerde (78) er også med på ­turen. Sammen med Kari Søiland (70), som ikke hadde anledning til å bli med, har hun de siste fem årene drevet bokkafé i Østre Aker Menighetshus. Da Vårt Land traff de to damene, dagen før turen til Fredrikstad, syntes de det var trist at kafeen inntil videre var lagt ned. I over fem år hadde de holdt åpent hver tirsdag mellom klokka to og seks.

De mente mye var blitt annerledes etter at de slo seg sammen med Haugerud menighet. Arbeidet med kafeen hadde vært viktig, for eksempel for elevene fra Bryn barneskole som kom innom for å få leksehjelp, og for det kinesiske ekteparet som regelmessig stakk innom for å lære norsk.

– Vi har hatt masse bøker her, som vi har fått fra forskjellige forlag. Vi har servert kaffe, kjeks og kaker – og slått av en prat om både dype og trivielle ting, forteller Kari Søiland.

– Folk som har stelt gravene har også stukket innom. Jeg tror de har satt pris på å møte oss, sier Oddrun Gjerde.

LES MER: Forsker på tro i møte med overgrep

Ligger i blodet

Kari Søiland forteller at Oddrun er en racer til å strikke, og at de har hatt egne strikkegrupper der også. En ung jobbsøkende mann trengte litt praksis, og det fikk han hos dem.

Hun håper virkelig kafeen kommer i gang igjen. Ellers må hun finne på noe annet å jobbe frivillig med. Det samme gjelder Kari Søiland. Engasjementet for kirke og menighet, ligger i blodet. Oddrun har tidligere gått med menighetsbladet, drevet loppemarkeder og sittet i menighetsrådet. Kari Søylan har til sammen 12 år i menighetsrådet.

– Det er godt å være aktiv, også etter at man har pensjonert seg. Kan man bety noe for andre, gjør det også godt for en selv, sier Kari Søyland.

– For noen kan nok det vi driver med også være en vei inn til gudstjenestene, tror Oddrun Gjerde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke