Politikk

Tajik og gudløsheten

Den som gjør Hadia Tajik til et slags ikon kun for humanister og ateister, forstår ikke hvor hun kommer fra.

For to uker siden skrev Aps nestleder Hadia ­Tajik en kronikk i Aftenposten under overskriften: «Vi driver ikke med Gud». Hun ­viser til Tony Blairs mantra om å holde tro og politikk fra hverandre.

Tajik selv bruker ordtaket til det samme. Også hun forsøker å rydde i forholdet mellom religion og politikk, og konkluderer blant annet slik: Politikere må gjerne flagge sin tro offentlig. Men det politiske systemet må være gudløst.

Ikon

Aksel Braanen Sterri i Dagbladet er en av dem som forsøker å analysere og plassere Tajik. Han mener hennes kronikk må forstås som en strategisk manøver: «Mens partileder Jonas Gahr Støre drar til Sarons dal og snakker om sin tro i et forsøk på å vinne KrFs gunst, vinner Tajik humanetikere og ateisters begeistring ved å være krystallklar på at troen ikke skal sive inn i politikken», skriver han.

De som forsøker å gjøre Tajik­ til et slags ikon for kun humanetikere og ateister, viser med all tydelighet at de ikke forstår hvor Tajik kommer fra, eller har oversikt over hennes politiske nedslagsfelt. Hennes tekst må leses som et budskap rettet mot blant annet «politisk islam». Hun snakker til unge muslimer som står i fare for å radikaliseres. Det er i dette miljøet flest mennesker tror på en sammensmelting mellom tro og politikk.

LES MER: Dagbladet-kommentator føler seg misforstått

«Ikke muslim light»

I sin periode som kronikør i Vårt Land skrev Tajik kronikken «Jeg er ikke muslim light», etter at hun stadig fikk spørsmålet om hun er en slags ikke-troende eller lett-variant av en muslim. Slik svarte hun: «Jeg er muslim. Punktum. Uten noe 'kulturell' eller 'light'. Det du nå sa stilte deg på linje med de mest konservative muslimene jeg vet om. De ville aldri akseptert meg som muslim. De ville ment at jeg ikke er muslimsk nok».

I lørdagens Vårt Land tar iranskfødte Mina Bai opp samme tema. Hun mener at Braanen Sterri legger stein til byrden for hardt pressede liberale muslimer i Norge. I hans sekulære verdensforståelse er det mulig han ønsker å anerkjenne henne når han sier at hun går «klar av alle beskyldninger om at hennes muslimske bakgrunn spiller noen som helst rolle for hennes politiske virke».

Han blir dermed en bidragsyter til å frata henne legitimitet som en sentral muslimsk og ­religiøs stemme i Norge.

LES MER: – Tajik forvirrer islamkritikerne

Blir hyllet

For sekulære krefter er det lett å overse at Tajik også blir hyllet fra flere deler av det religiøse Norge, blant annet av KrFs tidligere leder Dagfinn Høybråten. Med sin kronikk i ­Aftenposten, gjør Tajik langt på vei det som har vært KrFs prosjekt de siste tiårene. Partiet 
har fjernet trosplikten for tillits­wvalgte, og ønsker å framstå 
som et kristendemokratisk parti.­ Man skal lete lenge i KrF for å finne politikere som påstår at egen forgjengelig politikk er gitt på direkte direktiv fra Gud, eller som bekjenner seg til «politisk kristendom». Derimot er KrFs verdier hentet fra kristendommen og et kristent menneske­-
syn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Verdier

Også her er det brist i Braanen Sterris analyse. Han er ikke bare kritisk til å innføre religiøse lover – et syn han for øvrig deler med både T­ajik og KrF. Han stiller også spørsmålstegn ved politikere som vil presse sine «verdier» på andre. Som eksempel viser han til de som vil forby prostitusjon, surrogati, aktiv dødshjelp og søndagsåpne butikker.

Selv sier han rungende ja til aktiv dødshjelp. Han vil legalisere kjøp av sex, og han synes det er greit at vi får et samfunn der mennesker med downs syndrom er utryddet.  Det kan synes som om han mener at hans eget syn ikke faller inn under «verdier», men er nøytrale og liberale synspunkter. Denne måten å forstå andre menneskers verdier og holdninger på, vil møte motstand i mange leire.

Det store spørsmålet er hvem Braanen Sterri ser for seg skal vurdere hvilke holdninger som er religiøse eller bygd på verdier­ samfunnet ikke kan akseptere, og hvilke som er nøytrale, og dermed legitime.  Uansett er det vanskelig å tenke seg at dette kan gjøres innenfor rammeverket av et demokratisk og liberalt samfunn.

Da er Tajiks modell mer interessant. Hennes holdning er at systemet skal være nøytralt. Men at politikerne som fyller det, gjerne må ha en tro.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk