Noor er leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, aktiv samfunnsdebattant og forfatter. Hun mener Wadud er banebrytende på mange måter. Hun er aktivist, ved siden av å være en religiøs leder, og trekker læresetningene fra religionen inn i arbeidet mot sosial urettferdighet og antirasisme. Og hun er en pionér på likestillingsfronten.

– Wadud tok den lederrollen uten å spørre om «lov». Hun bare gjorde det, med den største selvfølge, og det er så forfriskende. Men hun gjør det med en ærbødighet for tradisjonen og teologien. Hun har satt seg grundig inn i det hun snakker om, sier Noor.

Outsider

Amina Wadud er både elsket og hatet. Hun oppfattes som brysom for de som mener at hun drar argumentasjonen for langt, og hun erter på seg konservative muslimer. For noen vil hun være en outsider uansett, fordi hun er kvinne. Men hun har jobbet seg opp respekt, også utover sin «krets», fordi hun er så etterrettelig og har en solid, faglig bakgrunn.

– Hva er det viktigste hun har bidratt til?

– Hun utfordrer kjønnsrollene, som det har blitt stilt lite spørsmål ved fra et teologisk perspektiv. Det har vært sett på som noe naturgitt. Hun har åpnet veldig opp for å se på religionen med kvinneblikk, og bruker religiøse argumenter og referanser innenfra religionen. Det tror jeg er helt avgjørende, sier Noor.

LES MER: Gud er verken han eller hun 

Ingen kø

Selv om kvinner ikke akkurat står i kø for å lede bønn, har hun likevel åpnet rommet for at andre kan ta de samme kampene, mener Noor og trekker fram vergekonseptet i Saudi Arabia, der mannen er verge for kona si, og har dermed juridisk makt. Også arvebestemmelser og flerkoneri er blant tradisjoner som har helt praktiske konsekvenser for kvinner i dag.

– Mye har skjedd de siste 10-15 årene, ikke bare i vesten men i høyeste grad også i muslimske land, sier Noor.

Hva med de neste 10-15 årene?

– Jeg tror det vil gå enda raskere. Foregangskvinner baner vei, og for en hel generasjon blir disse spørsmålene helt naturlige å utfordre, og det er smertefullt å redefinere kjønnsroller. Kampen langt nær ferdig, og tilbakefall skjer, sier Noor og bruker Syria som eksempel. Når landet er ødelagt av krig, begynner jentene å gifte seg når de er i tenårene, selv om det er en tradisjon landet egentlig hadde lagt bak seg.