New York, 2005. En bombetrussel gjør at en helst spesiell hendelse må flyttes. Mer enn 20 politifolk sjekker vesker og ransaker folk på vei inn i lokalene. Professor Amina Wadud skal lede fredagsbønnen. Nesten en tredjedel som er til stede denne fredagen, er menn. De skal be side om side med kvinner. Utenfor lokalene demonstrerer en studentgruppe som kaller seg Islamic Thinkers Society. På en av plakatene står det «Felles bønn i dag. Evig pine i morgen.»

– Det var nesten flere fotografer enn folk som kom til bønn, sier Wadud til Vårt Land. Hendelsen i New York fikk stor oppmerksomhet, vakte forargelse og glede. 13 år senere er denne fredagsbønnen i New York fremdeles et definerende øyeblikk for muslimske feminister. Men det var ikke første gang. I 1994 ledet hun en fredagsbønn i Sør-Afrika.

– Da var det ikke fotografer til stede, ler hun.

Wadud står heller ikke alene; islamsk kvinnebevegelse kan spores tilbake helt til slutten av 1800-tallet, og fikk et oppsving på 1990-tallet.

LES OGSÅ: Thailands første buddhistiske nonne

Toneangivende

Amina Wadud er den toneangivende stemmen innen feministisk islam. Hun går inn i selve koranteksten og bruker den som primærkilde, slik klassiske korantolkere har gjort før henne. Wadud bruker ikke feministisk litteratur, men går rett til kjernen; til islams hellige tekst. I 1999 kom hun med boka – en pamflett på 160 sider – Quran and Woman: Rereading the Sacred Text from a Womans Perspective. Det var første gang Koranen ble lest og tolket ut fra et kvinne-synspunkt. Nesten 20 år senere er den fremdeles en klassiker i islamsk feminisme.

– Jeg har aldri hatt et gudsbilde uten sosial rettferdighet, sier hun på Skype fra Malaysia. Når vi snakker sammen, er det fremdeles ramadan. De siste årene har hun oppholdt seg der under muslimenes fastemåned. Det er varmt, men dagene er kortere enn i USA, hvor hun kommer fra.

– Jeg er 65 år, jeg må få gjøre som jeg vil, ler hun. Sjalet henger løst over håret, og hun har klippet av seg sin lange, grå karakteristiske rastaflette. Den ble for tung.

Amina Wadud skiller seg ut. Ikke bare fordi hun er en kvinnelig, muslimsk lærd, men også fordi hun er en afro-amerikansk konvertitt. Wadud, født som Mary Teasley er datteren til metodistpastor i Maryland. Han innprentet i henne hvor viktig det var å ta selvstendige valg, og inspirerte henne til å studere andre religioner, forteller Wadud.

LES OGSÅ: Women of the Wall

Gud i sentrum

Hun beskriver sin tenkning gud-sentrert. Og gjennom sin forskning og arbeid er hun klar på hvor nødvendig det er å bruke kjønn som kategori. Gud er hverken mann eller kvinne.

– Både menn og kvinner er nødvendige for Allahs skapelsesplan, sier hun.

I tawhid, som er læren om Guds absolutte enhet, suverenitet og rettferdighet, har hun argumentert for at kvinner og menn er likeverdige. Monoteismen i islam innebærer troen på den ene gud og at det er ingenting som kan sidestilles med gud. I lys av dette prinsippet, hevder Wadud at det ikke er mulig at menn kan sette seg over kvinner. Alle er like under gud. Det er kun gud som kan sette seg over menneskene, det finnes ikke mellomledd. Alt annet er patriarkalske tolkninger.

– Det står ikke i Koranen at menn skal lede bønnen, eller at kvinner ikke skal lede den. Profeten Mohammed har ikke sagt at menn skal lede bønnen. Det er våre to hovedkilder. Så hvor kommer det fra? Jo, det er fordi all tolking er gjort av menn. Konstruksjonen av islam, gjennom en patriarkalsk oppbygging er en arv vi alle følger og er en del av, sier Wadud. Det merket hun selv da hun ble spurt om å lede fredagsbønnen i Sør -Afrika i 1994.

– Jeg tenkte, wow, dette kan jeg jo gjøre! Men det hadde ikke falt meg inn, det var en helt ny tanke.

Wadud mener muslimer gjennom årene har akklimatisert seg til å ikke tenke på kvinnelig, åndelig lederskap.

– Vi har egentlig ikke en teologisk eller tekstbasert begrunnelse for det. Vi har bare blitt vant til det. Men det holder ikke lenger når det gjelder kvinnelig lederskap, sier hun.

Også flere tradisjonelle korantolkere har konkludert med det samme som henne: Det er ingenting i Koranen eller fra profeten som sier det må være en mann.

LES OM VÅR SOMMERSERIE: Upopulære pionerer

Skolert

Nå for tiden jobber Wadud med LHBT- rettigheter og seksuelt mangfold.

– Hun har et fascinerende åpent likestillingsperspektiv. At hun også kjemper for homofile og lesbiske er en vanskelig kamp å ta i seg selv, og spesielt i islam. Hennes fortolkningsmetoder og prinsipper innebærer at enhver form for diskriminering utviskes, sier Marianne Bøe. Hun er postdoktor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og ekspert på feministisk islam. Bøe sier at Wadud er svært opptatt av at hun er skolert og har den kompetansen som er nødvendig. Det er en viktig legitimering av hennes rolle som fortolker.

– Samtidig har Wadud vært opptatt av å plassere koranen inn i sin historiske kontekst. Å gå tilbake til essensen til det guddommelige budskapet – til enhver tid – ikke bare åpenbart til Mohammed for å løse en konflikt.

Marianne Bøe sier at fredagsbønnen i New York var svært viktig.

– Hun utfordret patriarkatet i islam på alle måter, ikke bare tolkninger men også i praksis. Wadud er ikke den første, men framstår som den mest betydningsfulle i nyere tid, sier hun.

LES MER: Linda Noor: Wadud har åpnet rommet

Studerte

– Kjønn er en integrert del av hvordan vi tenker og handler innenfor islam. Min interesse startet fra et kjønnsperspektiv – jeg er kvinne. Men jeg er også «nerd». Jeg ville gå systematisk til verks. Jeg leste Koranen, først på engelsk, så studerte jeg arabisk, og tok eksamen i muslimsk fortolkning av koranen, forteller Wadud. Men gjennom studiene, og reisene over hele verden, ble ikke to pluss to alltid fire.

Amina Wadud er pensjonert, og jobber «der hjertet sier», ikke bare for penger. Det betyr at hun reiser mye rundt i verden, holder foredrag og jobber som konsulent. Universitetet hun tilknyttet, var ikke spirituelt og intellektuelt motiverende nok, forteller hun. Og da barna var store og klare til å forlate redet, gjorde hun det også.

Hun ser framskritt og mener kvinner tar mye mer plass enn de gjorde i 2005, da hun ledet fredagsbønnen i New York. Hun ser og opplever ting hun ikke trodde ville skje i hennes levetid.

– Stadig flere ser hvordan troen deres kolliderer med hva religiøse autoriteter sier. For ikke å snakke om de voldelige og ekstremistiske utslagene, som framveksten av IS. Det sier jo igjen at patriarkatet er et problem, mildt sagt.

Forelsket

Pastordatteren konverterte som 20-åring. Hun var en søkende sjel, og på college bodde hun sammen med folk fra ulike trosretninger. Østlig meditasjon fascinerte henne, meditasjon er fremdeles viktig del av livet. Men da hun begynte å lese i Koranen, forelsket hun seg umiddelbart.

– Min far er hovedinspirasjonen. Han har lært meg integritet og hvordan troslivet henger sammen med sosial rettferdighet. Jeg kunne ikke vært muslim uten å være feminist, og ikke vært feminist uten å være muslim.