Analyse

Langvarig skadet parti

ANALYSE: Ap vil ha sår fra Giske-saken i svært lang tid – selv om nestlederen skulle forsvinne ut.

Tirsdag kan starten på blågrønne regjeringsforhandlinger havne i skyggen: Aps sentralstyre skal behandle Giske-saken på årets dag to.

I romjulen har nestleder Trond Giske selv vært sykmeldt. Møtet skal handle om Aps krise: Både om varslingene om upassende oppførsel fra Giske mot kvinner, og oppfatningene om en pågående maktkamp i partiet.

Uansett utfall av tirsdagens sentralstyremøte vil rundene om Giske-saken vare lenge. Mot slutten av måneden skal også landsstyret drøfte partiets situasjon. Men det som var ørnen blant norske partier kan være satt ut av spetakkelet ganske så lenge.

LES OGSÅ: Derfor kommer Giske-historiene nå

Gammelt lag

Langtidsskadene handler om langt mer enn medietrykk fra selve varslingssakene. Det dreier seg om utsikter til internstrid, og ikke minst: Omdømmetap blant viktige, nye velgergrupper.

Spørsmålet om Giskes fremtid i Aps ledelse rører ved maktbalanse i partiet. Fra han selv var sentral i EU-kampen på partiets nei-side, har Giske til tross for pragmatisk posisjon midt i partiet også vært de mer radikale gruppenes mann i Aps topp.

Nettverket hans er fortsatt stort. Mange fra nei-kampen og Giskes egen tid som AUF-leder har sentrale posisjoner i dag. AUF-etterfølger Anniken Huitfeldt er bare en av dem.

Faglig advokat

Også i viktige deler av fagbevegelsen oppleves Giske som en advokat for at partiet ikke «akademiseres» og blir for småborgerlig. Derfor har Giske-vennene vanskelig for å godta at nestlederens tid kan være over. Mange klamrer seg til at han jo har «unnskyldt seg».

Selv om en svekket Giske skulle forbli i posisjoner, kan en forrykket maktbalanse gi langvarig uro i partiet. Ekstra ille kan slike oppgjør bli om det ikke er tydelige politiske forskjeller det handler om, men mistro om at «noen andre» vil «noe annet» med partiet.

Uten kraft

For Ap kan slikt skape det motsatte av samling og ny kraft i velgerjakten. Etter høstens krisevalg var dette egentlig partiets jobb nummer én akkurat nå. Ap skulle reise seg og på sikt skape allianser til flertall mot Solberg-regjeringen.

Akkurat nå er ikke Ap i stand til sånt. Varslingssakene gir unntakstilstand. Ledertrioen kan ikke fungere som slagkraftig enhet.

LES OGSÅ: Forskere advarer om hatet mot Arbeiderpartiet

Omdømmet

Alt dette svekker Ap i kampen om å forbli det store maktpartiet. Gammelt, godt trygghetsrykte gir ikke Ap og europeiske partier av dette slaget fortrinn blant velgere lenger. De må kjempes inn med ny tillit.

Alle – og spesielt unge kvinnelige velgere – som har gledet seg over kraften fra #metoo-kampanjen mot seksuell trakassering, kan føle avstand til Ap etter scenene fra førjulstiden:

Ikke bare har nestlederens egne handlinger skapt krise. Også kvinnelederens varsko mot å bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper, kan oppleves som noe underlig.

Tapt glød

Kontrasten til Ap etter 2013-valget er stor: Da hadde partiet tapt makten. Men striden om legers reservasjonsrett dukket opp. Den brukte Ap for alt den var verdt.

I Stortinget satte partiet inn et team av nye, unge kvinner i debattoppgjørene. De vant eierskap til motstanden mot de blåblå og KrF. Konkurrenten SV ble blåst av banen – det var engasjerte Ap-kvinner som «tok saken».

Mens fløyer i partiet kjemper for egne interesser, har Ap omdømmetrøbbel i et så viktig velgerlandskap. Det kan vare lenge. Da kan andre beite og styrke seg på Aps mark.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse