Politikk

Landet Norge vil lære av

Portugal avkriminaliserte narkotikabruk og færre dør av overdose. Men effektene av liberaliseringen er usikre.

Bilde 1 av 2

– Forskningen på Portugal-modellen holder ikke vann. Det er også begrenset hva som har blitt publisert fra vitenskapelige tidsskrifter. Hvis du gjør så store politiske endringer, må forskning underbygge tiltakene, sier rusekspert og professor i nevropsykologi ved Universitetet i Stavanger, Kolbjørn Brønnick.

LES MER: Norsk-ruspolitikk under press

Tilfellet Portugal

De siste årene har Portugals narkoliberalisering blitt brukt som et av de tyngste argumentene for en liberalisering også i Norge. Politikere har valfartet landet for å lære, og i pressen er Portugals liberalisering blitt løftet frem. Et av mange eksempel er Bergens Tidendes leder høsten 2016: «Høie viser til foregangslandet Portugal, der narkotika ble avkriminalisert i 2001. (...) Portugal-modellen er vellykket, og bør testes ut i Norge».

Portugal er også en viktig inspirasjon i regjeringens arbeid med ny rusreform. I mandatet til rusreformutvalg står det: «Utvalget står fritt til å se til andre lands erfaringer med lignende tilnærminger, men skal særskilt vurdere erfaringer fra Portugal og den portugisiske modellen, med tanke på hvorvidt denne, eller deler av denne, kan være egnet i en norsk sammenheng.»

LES MER: De unges rusrevolusjon

Politikere valfartet

Et av de meste omtalte tiltakene som er blitt gjennomført i Portugal, er avkriminalisering av personlig bruk av narkotika og brukerdoser. Dette ble gjort i 2001. Blir du tatt med doser for opptil ti dagers personlig forbruk, venter ikke lås og slå, men en kommisjon som skal vurdere ulike oppfølgningstiltak. Flere har betegnet modellen som suksess og viser blant annet til at antall overdosedøsfall, kriminalitet og hiv-infiserte er redusert.

Legitimerer bruk

– Portugal-modellen har vært et viktig eksempel for norske politikere på en måte å gjennomføre avkriminalisering på, sier instituttleder ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet, Svanaug Fjær.

Fjær mener det ikke vil være vanskelig å overføre den portugisiske modellen til norske forhold, men stiller spørsmål ved om det er den rette veien å gå.

– Det norske rusfeltet er befolket av folk med en sterk faglighet og vi har omfattende sosiale tjenester. Det kan godt være at vi kan foredle den portugisiske modellen, sier hun.

LES OGSÅ: Frykter at avkriminalisering skaper ruskultur

Fremdeles ulovlig

– For oss var narkotika en pris vi måtte betale for frihet, men vi var ikke forberedt på konsekvensene, sier mannen som ofte blir regnet som hovedarkitekten bak Portugal-modellen, João Castel-Branco Goulão.

For doktor Goulão er det viktig å trekke frem at selv om landet har avkriminalisert bruk og brukerdoser av narkotika, står fremdeles landets narkotikalovgivning fra 1993 fast.

– Det er fremdeles alvorlige straffer for narkotikasalg, understreker han.

Ifølge lovgivningen fra 2000 kan du ha narkotika for inntil ti dager forbruk. Hvor mye varierer for de ulike stoffene. Er politibetjenter vitne til bruk eller besittelse av rusmidler innenfor den lovlige mengden, veier de stoffet og skriver en rapport om forseelsen. Har du over lovens grense, må du møte i retten.

Har du derimot mindre mengder, må du møte en kommisjon innen 72 timer. Kommisjonen, som består av en lege, advokat og en sosialarbeider, evaluerer så om du er en «problematisk» eller «rekreasjonell» bruker.

– Første gang vil kommisjonene tilby hjelp, et gult kort. Hvis du takker nei, men havner foran en kommisjon på ny for de samme grunnene, får du et rødt kort. Kommisjonen vil da iverksette ulike sanksjoner, ikke-misbrukere kan få bøter. For rusavhengige blir det aldri iverksatt økonomiske sanksjoner, sier Goulão.

LES OGSÅ: Rusen kom med soldatene

Ikke sammenheng

Noe av skepsisen mot Portugal-modellen er at det ikke er mulig å vise en direkte sammenheng mellom de gode resultatene og selve avkriminaliseringen.

– Det stemmer. Det er umulig å etablere en årsakssammenheng til avkriminaliseringen, fordi det inngår i et komplett sett av tiltak. Avkriminaliseringen har ført til at vi snakker om avhengighet med den samme verdigheten som andre kroniske sykdommer.

I Portugal står medmenneskeligheten i sentrum. Forteller sjefen du sjefen din at du har et narkotikaproblem, kan du få behandling og beholde jobben når du kommer tilbake, forteller Goulão.

– Flere frykter også at avkriminalisering vil lede til at ungdom ser på narkotika som mer legitimt?

– Nei. Også her fryktet flere at Portugal ville bli et narkotikaparadis, men vi har ikke narkotikaturisme. Unge begynner dessuten senere å eksperimentere med rusmidler.

– Er det mulig å importere denne løsningen til Norge?

– Vi har forskjellige kulturer, forskjellige folk og velferdsstater, men jeg tror at prinsippet kan importeres: Ikke se på rusmisbrukere som kriminelle.

Er skeptisk

Nevropsykolog Brønnick er derimot skeptisk til om resultatene kan overføres fra Portugal til «norske farvann».

Han mener det er vanskelig å vite på forhånd om avkriminalisering leder til mer eller mindre bruk. Han er derfor bekymret for at potensielt skadelige langtidsvirkninger kan lede til at noen debuterer tidligere, og at holdning til rusmidler endres på lang sikt.

– Hvis man skal gjennomføre en slik modell, må det kombineres med en stor satsing på forebyggende arbeid og forskning. Det er et politisk ansvar å få til dette, sier han.

Forskeren mener at Portugal-modellen og avkriminaliseringsdebatten er et eksempel på at tidligere praksis har feilet. Når avkriminalisering nå debatteres av norske politikere, mener han det er viktig å ta med de etiske dimensjonene.

– Det ene er om det er prinsipielt galt å straffeforfølge mennesker som skader egen kropp. Det andre er det rent faktabaserte spørsmålet om konsekvenser av avkriminalisering. Du ender opp i en kompleks situasjon dersom bruk av stoff avkriminaliseres, sier han.

LES MER: Ber KrF skjerpe seg i ruspolitikken

Politihøgskolen

– Vi må bort fra å kriminalisere rusbruk, sier professor ved Politihøgskolen og ekspert på regulering av rusmidler, Paul Larsson.

Han mener at kriminaliseringen av narkotika er et mislykket eksperiment og at straff i dette tilfellet er en av de «dårligste måtene å påvirke normer på»:

– I mange av de landene som har liberalisert lovverket rundt røyking av cannabis, har bruken blant unge gått ned. Det finnes mange andre måter å påvirke holdninger på enn med straff, sier han.

Larsson mener at politiet opplagt kan hjelpe. Men så lenge de er bundet av at all håndtering av narkotika er kriminelt, har politiet per definisjon å gjøre med kriminelle personer, selv 16-åringer.

– Dagens tro på forebygging i politiet hviler på å inngå kontrakter med tenåringer med straffesanksjoner som riset bak speilet, men forebygging forutsetter motivasjon og egen vilje, ikke redsel for straff.

Sluser

Han viser til at portugisisk politi sluser brukere inn i behandlingssystemet. I den norske politiloven har også politiet plikt til å gripe inn i en mengde forhold der det ikke foreligger straffetrussel.

Han mener at 100 års erfaring viser at politiet aldri vil kunne stanse omsetningen av narkotika.

– Jeg drømmer ofte om at politiet skal rydde opp i narkotikaproblemene, men det er dessverre en urealistisk drøm vi må gi slipp på. Skal vi få bukt på problemene opp mot narkotika og organisert kriminalitet, er det bare en farbar vei: Gjennomført avkriminalisering og omregulering, sier Paul Larsson.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk