Politikk

De unges ‘rusrevolusjon’

En rusrevolusjon har bølget inn over ungdomspartiene de siste årene. Flere av partiene har gått inn for å legalisere narkotika. Nå kan også statsministerens ungdomsparti, Unge Høyre, følge etter.

De ungdomspolitiske partiene har lenge gått i bresjen for endringer i norsk ruspolitikk.

– Det er på tide å stikke fingen i jorda og få til en kursendring, nemlig å legalisere narkotika under streng regulering, sier leder for prinsipprogramkomiteen i Unge Høyre, Syver Hanken.

Hanken er nå en av mange ungdomspolitikere som mener at nordmenn i over en generasjon har ført en forbudslinje som ikke har ført «noe godt med seg».

Rusrevolusjon

– Det er sånn at Unge Venstre alltid har gått foran, så har Venstre kommet etter. Så har Stortinget og regjeringen kommet etter Venstre, sier Unge Venstre leder, Sondre Hansmark.

Unge Venstre nøyer seg ikke bare med avkriminalisering av narkotika. Partiet ønsker å legalisere rusmidler for å regulere omsetningen og skattelegge produksjonen.

– Da får vi tak i enorme summer som nå går til terrorister og mafia, sier han.

– Dere er ikke med på å tilrettelegge for utviklingen av en usunn ruskultur?

– Nei. I land som har liberalisert ruspolitikken er det ikke tegn på at rusbruken øker. Overdose dødsfallene er også kraftig redusert, sier han.

Ser vi et paradigmeskifte i ruspolitkken?

– Det har vært en revolusjon! Alle de politiske partiene har gjort endringer i programmene sine. I debatten om sprøyterom og heroinassistert behandling lo tidligere folk av oss, men nå har dette blitt regjeringens politikk, sier han.

LES MER: Norsk ruspolitikk under press

Høyres veiskille

Syver Hanken i Unge Høyre understreker at forslagene i prinsipprogrammet ikke er sikret vedtatt. Ifølge ham betyr heller ikke legalisering frislipp.

– Selvfølgelig må ulike rusmidler reguleres. De lette rusmidlene kan være mer tilgjengelig, mens de tyngre stoffene må kun være tilgjengelig for et fåtall, typisk tunge rusmisbrukere, sier han.

Hanken mener at skiftet i ruspolitikken representerer en anerkjennelse av behovet for endring. Han tror likevel det kommer til å ta tid før moderpartiet Høyre vil gå inn for de samme forslagene.

– Er det ungdomspartiene som har vært frontkjemperne for endringene man ser nå?

Ja. Ungdomspartiene tør å ta de prinsipielle debattene og gjør at moderpartiene blir tvunget til å ta stilling til politiske forslag. Ungdomspartiene må være spydspissen i all politikkutvikling, sier han.

Vil legalisere

Formann i Fremskrittpartiets Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, mener hovedansvaret for rusomsorgen skal flyttes over fra justis til helse. Årsaken er ifølge ham at narkotikapolitikken er feilslått:

– Vi er et av landene i Europa som har vært strengest på bruk, besittelse og salg, men samtidig ligget i toppen på overdosestatistikken. Politikken har vært feilslått.

FpU ønsker å ta liberaliseringen av narkotika ett skritt lenger.

– Vi ønsker å legalisere narkotiske stoffer. Det er en slags forsikringsløsning på samme måte som røyk og tobakk uten sammenligning forøvrig. Bruk av narkotika er farlig uansett, spørsmålet er hvordan vi håndterer et eksisterende problem, sier han.

Formannen mener det har skjedd mye innenfor det ruspolitiske feltet de siste årene.

– Det startet på mange måter i ungdomspolitikken. Før ble du ansett for å være en gal ungdom når man gikk inn for en avkriminaliserings- og legaliseringspolitikk.

Et samfunnsansvar

Leder for sosialistisk ungdom, Andrea Sjøvoll, sier SU ønsker en «mer human ruspolitikk som ser mennesker som sliter og har utfordringer».

– Derfor er det viktig at man får styrket tilbudet for å komme ut av rusbruket og konsentrere på hvordan man forebygger rusmisbruk.

Sjøvoll sier at partiet ønsker å se til andre land som avkriminaliserer eget bruk, men understreker at det må skje i kombinasjon med økt hjelpe- og sosialt arbeid.

– Vi må se til Portugal og Tsjekkia, men ikke bare tenke at vi avkriminaliserer og så går det fint.

– Har SU klart å presse moderpartiets standpunkter i ruspolitikken?

– Absolutt. Vi har lenge pushet avkriminalisering og sist landsmøte fikk vi gjennomslag. Det har også skjedd en endring over hele linjen. Flere har funnet ut av måten vi holder på i dag ikke hjelper, sier hun.

Kritisk til legalisering.

– Å legalisere er ikke veien å gå for å få mindre rus. Hvis man ikke ønsker det markedet og vil hindre at markedet oppstår er det feil å gå inn for å regulere det, sier leder i KrFU, Martine Tønnessen.Vi må heller jobbe for å forebygge at folk begynner med rusmidler, og ønsker å øke støtten til rusfrie møteplasser for ungdom.

Tønnessens er kritisk til at flere av ungdomspartiene går inn for å legalisere narkotika.

– Å legalisere bruk for tungt rusavhengige ville det vært en god ting, men for alle som vil prøve vil det føre til økt tilgjengelighet og bruk.

KrFU mener rusavhengighet burde behandles mer som enn sykdom enn som kriminalitet og vil derfor se på mulighetene for alternativ til straff for rusavhengige.

– Hvorfor tror du endringen kommer nå?

– Det har noe med kulturelle endringer å gjøre. Cannabis er tillatt i enkelte delstater i USA og andre land, vi blir påvirket av det, for eksempel gjennom film. Men når man ønsker å legalisere for de tunge rusavhengige, gjør man det samtidig mer tilgjengelig for resten av befolkningen og det er KrFU imot.

Pådrivere

Ekspert på ruspolitikk, sosiolog Willy Pedersen, skriver på e-post at ungdomsorganisasjonene har vært en pådriver for endring av narkotikapolitikken.

– I noen tilfeller har det vært stor avstand til moderpartiene. Det gjelder særlig for FpU og Frp.

Han viser til at det i legaliseringsdebatten er primært cannabis som står på agendaen.

– Når det gjelder avkriminalisering har ungdomspartiene vært mer opptatt av det internasjonale bildet. Når det gjelder regulert omsetning av cannabis, er det USA som har vært inspirasjonen.

Han viser til at flere unge har vært i USA på utveksling eller studieopphold og slik tatt med seg inspirasjon og erfaringer hjem.

– Dessuten har jo flere av dem i ungdomsorganisasjonene erfaringer med bruk av cannabis enn det en finner i moderpartiene.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk