Rusen kom med soldatene

Selv om både nordmenn og portugisere liker bacalao, stopper mange av likhetene der. Portugal var nemlig et diktatur og isolert fra omverden over store deler av 1900-tallet. Isolasjonen gjorde likevel at landet lenge ble skjermet fra narkotika.

Mellom 1961 og 1974 kjempet Portugal en rekke kriger i sine afrikanske kolonier, der var narkotika lett tilgjengelig. Da den siste portugisiske diktatoren Marcello Caetano falt i 1974, endte etter hvert også kolonikrigene.

LES OGSÅ: Portugal: Landet Norge vil lære av

Ruseksplosjon

Da soldatene og portugisere som bodde i koloniene kom tilbake til Portugal, økte befolkningen med nesten én million mennesker, ifølge legen.

– Flere av dem hadde rusproblemer. Flere tonn med cannabis sirkulerte bokstavelig talt på markedet, forteller Goulão.

Den unge, demokratiske staten overså rusbruket. Ikke lenge etter etablerte kriminelle organisasjoner seg og tilbød andre narkotiske substanser, som heroin, LSD og kokain. Konsekvensen var en eksplosjon av mennesker som var rusavhengige.

LES OGSÅ: Frykter at avkriminalisering skaper ruskultur

Avkriminalisering

Mot slutten av 1990-tallet var 100.000 portugisere av en befolking på rundt ti millioner, avhengige av heroin. Aids var med på å forverre situasjonen ytterligere, ifølge Goulão. Konsekvensen var høye overdosetall, hiv infeksjoner og kriminalitet.

Den portugisiske staten manglet en klar strategi og etablerte på midten av 1990-tallet derfor en gruppe av eksperter for å finne en løsning. Konklusjonen var at rusavhengighet ikke var et kriminelt problem, men sosialt.

– Vi foreslo derfor å avkriminalisere narkotika som en del av en større pakke tiltak, sier Goulão.

I 2000 vedtok det portugisiske parlamentet å avkriminalisere narkotika. Loven ble så iverksatt i 2001.