Kulturmelding om mangfold, privatisering og digitalisering

Dette er den første nye kulturmeldingen på 15 år.

Statsråden påpekte at et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati.

– Kulturpolitikken må bidra aktivt til at alle får like muligheter til å uttrykke seg, og til å oppleve kunst og kultur av ypperste kvalitet. På denne måten kan kulturlivet fremme toleranse og forståelse for andre mennesker og skape rom for refleksjon og innsikt om verdier og identitet, sa Grande.

Kulturmeldingen tar for seg mangfoldsbegrepet, at kultursektoren klarer å være relevant for alle deler av samfunnet og representerer befolkningen. Dette er en forutsetning for å utløse den samfunnsbyggende kraften som kunst og kultur kan ha, og for den framtidige viljen til å prioritere offentlig finansiering av kulturlivet, heter det.

LES KOMMENTAREN:

Viktig egenverdi

Statsminister Erna Solberg (H) var også på plass ved Grandes side. Hun understreket at kulturen ikke bare er «kremen på kaken», men at den har en viktig egenverdi når man skal skape et bærekraftig samfunn.

– Kultur handler om hvem vi er. Det handler om historien. Tradisjonene, kulturarven. Men også om hvem vi vil være. Det er utrolig leit hvis den første stortingsmeldingen på 15 år ikke skulle skape diskusjon. Men vi håper også den kan bringe litt ettertanke og refleksjon, og ikke bare automatiske ryggmargsreflekser, sa Solberg i sin innledning.

Hun kalte seg selv kulturkjerring, og presiserte etterpå hva hun mente med det:

– I det legger jeg at jeg er glad i kultur, og tilhører den aldersgruppen som går mest i teater, på konsert, rett og slett fordi vi har tid og er i en livsfase hvor vi har mulighet til å gjøre det. Jeg er veldig glad i norske kulturuttrykk og å oppleve kunst og kultur i Norge

Teknologi og finansiering

Regjeringen vil satse mer på en norskspråklig digital infrastruktur slik at teknologiske løsninger skal kunne brukes i tjenester som er rettet mot hele befolkningen.

– Noe av det vi gjør med denne kulturmeldingen, er å jobbe med hvordan vi skal bruke de nye virkemidlene som digitalisering, og rammebetingelser for det. Dette er et startpunkt for veldig mye annen politikk framover, sier statsministeren til NTB.

I meldingen fremgår det at den økonomiske utviklingen i kultursektoren stiller krav til omstilling. Her pekes det på behovet for ulike finansieringskilder, omstilling, nye forretningsmodeller og at økt privat investering kan styrke økonomien i kulturlivet.

«Offentlige finanser vil i tiden fremover være under press på grunn av høye offentlige utgifter kombinert med reduserte inntekter. Dette vil kunne få følger også for overføringene til kultursektoren og kan tvinge fram krevende økonomiske prioriteringer i årene som kommer», innledes økonomikapittelet med.

Norsk krimeksport

Statsministeren benyttet også anledning til å nevne en av norsk kulturs største eksportartikler – kriminallitteraturen.

– Vi må leve med at vi oppleves som et morderisk folkeferd i utlandet, sa Solberg med glimt i øyet.

Nettopp viktigheten av få bringe kunst og kultur fra Norge ut i verden for å møte et større marked, er viet et eget kapittel.

For å oppnå det ønsker regjeringen å øke profesjonaliteten og aktualiteten i kulturlivet og fremme Norge i det internasjonale samfunnet. Samtidig må det legges til rette for at norsk kulturliv blir eksponert for og inspirert av kulturuttrykk fra andre nasjoner.