Nyheter

Kritisk til kristne barnehager i konsern

IKO – Kirkelig pedagogisk senter er kritisk til at kommersielt konsern overtar menighetsbarnehager.

Bilde 1 av 2

– Det er viktig med mangfold og lokal forankring, og vi er redde for at kommersielle barnehager skal miste den lokale forankringen, sier Marianne Uri Øverland, direktør i IKO.

Hun mener menighetene burde søke til ideelle organisasjoner for å overta barnehagedriften, dersom de ikke lenger klarer å operere for seg selv.

– Vi forstår jo at det er vanskelig å stå aleine, men man trenger ikke gå til kommersielle aktører, mener hun.

Øverland peker på Diakonhjemmet Omsorg, Frelsesarmeen og NLM som organisasjoner som driver ideelle barnehager med kristen formålsparagraf.

Vil støtte de som står alene

Onsdag skrev Vårt Land om menigheter i Norge som velger å overlate sine barnehager til barnehageselskapet Læringsverkstedet Solkollen. Barnehagene har ofte få barn, og har utfordringer med bemanning og rammevilkår. IKO ønsker å være til hjelp for disse barnehagene.

– IKO arbeider for ideelle, kristne barnehager, og det er viktig for oss å være støtte dem som står aleine, sier Øverland.

Frykter for den kristne profilen

Spørsmål om lokal forankring og mangfold er en sentral del i IKO-direktørens motstand mot kommersialisering av menighetsbarnehagene. I tillegg frykter hun at det skal gå utover den kristne profilen på lengre sikt.

– Det vil selvfølgelig være større risiko med privateid barnehage, som kan selges videre på sikt. Med menighetsbarnehager har man en annen type forankring, sier Øverland.

Øverland frykter også at kommersialisering kan gi personalet mindre pedagogisk frihet. Øverland har likevel forståelse for hvorfor menighetene velger å slutte barnehagene sine til slike aktører.

– Det kan være mye hjelp i å være del av en større sammenheng. Man vil rett og slett oppleve en annen hverdag, både på en positiv og negativ måte.

Profesjonalisering i Bergen

Menighetene i Bergen kirkelige fellesråd valgte i 2013 å stifte konsernet Akasia, som overtok driften av ni menighetsbarnehager. Siden da har de også kjøpt opp elleve private barnehager.

– Tanken bak Akasia er at vi skal profesjonalisere driften, og være synlige. Vi har én aktør som skal kunne betjene barnehagene med støttefunksjoner som økonomi, personalpolitikk, og pedagogisk støtte, forteller Lena Austevoll, områdeleder i Akasia.

Da Austevoll selv begynte å jobbe i menighetsbarnehage i 1990, var det menighetsrådene selv som drev barnehagene.

– De kjente ikke så mye til barnehagedrift. I dag er det et mye mer alvorlig og komplisert felt, sier hun.

Kommunen i ryggen i Asker

I Asker kommune utenfor Oslo er ikke kommersialisering av menighetsbarnehagene et tema.

– Kommunen er interessert i at vi holder oss gående, og kan gi et alternativt tilbud til barnefamilier, sier Elin Dahlen, barnehageleder i Asker kirkelige fellesråd.

De driver tre barnehager i menighetene Holmen, Vardåsen og Østenstad. Fordi barnehagene er svært små, har de likevel bestemt seg for å ansette en felles daglig leder.

– Det ble anbefalt av kommunen. Fordi barnehagene er små, er det viktig med profesjonalisering av ledelse, fagutvikling og arbeidsgiveransvar, sier kirkesjef John Grimsby.

Bemanningsbøygen

Dahlen forteller at kommunen også kjører lignende modeller i sine egne barnehager. Men selv om kommunen ønsker at menighetsbarnehagene skal fortsette som før, møter de på utfordringer på grunn av størrelsen – og fra den mye omtalte bemanningsnormen, som krever at barnehagene har minst én voksen per tre barn under tre år, og per seks barn over tre år. Den ble innført i 2018, mens offentlige tilskudd til private barnehager baserer seg på situasjonen fra to år tidligere.

– Den største utgiftsposten vår er lønningene til de ansatte, og vi lever av tilskudd fra staten. Foreldrebetalingen utgjør lite i forhold, sier Dahlen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter