Kritisert av sine egne

2018 var kanskje det mest turbulente året i KrFs historie. Men allerede før Knut Arild Hareide utløste retningsstrid med sin tale, var det turbulens på KrFs landskontor.

I mai ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse blant de 25 ansatte ved lands- og fylkeskontorene. Den viste «blant annet betydelig misnøye med ledelsen».

BAKGRUNN: Den lange veien mot sperregrensen

Gjaldt ikke Hareide, men ledelsen på landskontoret

Dette kommer fram i årsmeldingen for 2018, som skal behandles på landsmøtet i slutten av måneden.

Det er ledelsen på landskontoret det var «betydelig misnøye med», får Vårt Land opplyst. Partiledelsen fikk ikke en svakere vurdering enn i tidligere undersøkelser.

Landskontoret er setet for KrFs partiorganisasjon og ledes siden 2016 av generalsekretær Hilde Frajord Johnson.

Kommunikasjonssjef Mona Høvset og administrasjonssjef Gunnar Rein Olsen inngår i kontorets ledertrio.

HILDE FRAFJORD JOHNSON SVARER: – Skyldes nedbemanning og omorganisering

Nedbemanning og omorganisering

Alle Vårt Land har snakket med viser til nedbemanning og omorganisering som hovedårsak.

KrF strevde i motgang etter krisevalget i 2017, som førte til tap av statsstøtte. Landskontoret måtte kutte tre millioner i kostnader. Sentralstyret bestemte derfor at kontoret måtte nedbemanne. Det skapte uro blant de ansatte.

Situasjonen ble forverret av at landskontoret to ganger gikk mot nedbemanning, men ble overprøvd av politikerne i sentralstyret, erfarer Vårt Land fra politisk hold. Dermed trakk prosessen ut i tid.

Hilde Frafjord Johnson måtte gjennomføre en nedbemanning hun var imot.

BAKGRUNN: Derfor brukte ikke Hareide mer makt

– Hilde er ingen Desmond Tutu

I bakgrunnssamtaler viser derimot noen til at generalsekretæren har en vanskelig lederstil og at det kan ha vært én årsak til misnøyen.

«KrF visste at Hilde ikke er noen Desmond Tutu før ansettelsen i 2016», nevner en av dem Vårt Land har snakket med.

Men vedkommende presiserer: Det blir urettferdig å legge all skyld på henne. For det er en utakknemlig jobb å lede en nedbemanning.

I tillegg kan spenninger om politisk samarbeid ha slått inn i svarene, fremholdes det.

LES OGSÅ: Alle Hareides rådgivere inn i Drivkraft-styret

Kan samarbeidsspørsmålet ha påvirket svarene?

På landskonferansen i februar 2018 gjorde Knut Arild Hareide det klart at KrF snart skulle velge side. Frafjord Johnsons ønske om å samarbeide mot venstre var velkjent og meningene var delte også på landskontoret. En del opplevde det som at hun var en for nær rådgiver for partilederen.

Fra andre hold er oppfatningen derimot at spenninger om samarbeid i liten grad påvirket klimaet på landskontoret. Det pekes kun på selve nedbemanningen.

Det var rådgiverne på Stortinget, ikke de ansatte på landskontoret, som var splittet om samarbeid, hevdes det.

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson gjør comeback i KrF-toppen

Arbeidsmiljøet bedret seg på tampen av 2018

KrFs arbeidsmiljøutvalg (AMU) behandlet undersøkelsen før sommeren. Det vedtok samtidig å gjøre en oppfølgingsundersøkelse. Den ble gjennomført sent på høsten, altså tett på KrFs skjebnelandsmøte 2. november.

Resultatet: Tilbakemeldingene var tilbake på nivå med tidligere undersøkelser.

Partiledelsen involverte seg ikke i nedbemanningen på landskontoret, får Vårt Land opplyst. Sentralstyret fikk imidlertid møtereferatet fra AMU på sitt bord før sommeren.

Kort tid senere ble det avholdt et allmøte der de ansatte på landskontoret kunne snakke med partiledelsen – Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad – uten sine sjefer til stede.

LES OGSÅ: KrF glemte ut all alkoholkamp i nytt partiprogram

Kontrollkomiteen bekymret

KrFs kontrollkomité kommenterer de to undersøkelsene i sin rapport for 2018, som inngår i sakspapirene foran det kommende landsmøtet:

«Komiteen er bekymret for flere detaljer ... i denne undersøkelsen, men er tilfreds med utviklingen som dokumenteres i tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført seinhøstes 2018».