– Kristne og ateister har samme oppfatning av sannhet

Den britiske presten og samfunnsdebattanten Krish Kandiah er aktuell med en ny utgivelse, Faitheism, med undertittelen «Hvorfor kristne og ateister har mer til felles enn du tror» (Why Christians and Atheists have more in common than you think). Han sier boken er skrevet med uttalt målsetting om å «påvirke samtalen mellom kristne og ateister på personlig så vel som på nasjonalt nivå».

– «Faithism» brukes i dagligtale som en variant av rasisme, bare at diskrimineringen er basert på tro i stedet for rase. ­Du staver «Faitheism» med en ­ekstra e. Ligger det en distinksjon her?

– Ja, jeg bruker ordet litt annerledes. Når jeg skriver faitheism med e, er det en sammenkobling av tro («faith») og ateisme – for å markere hvor mye de to overlapper, hvor mye de har til felles. Så klinger også den andre betydningen med, den som minner om rasisme. Jeg ser stadig tilfeller der kristne møtes mistanke og fordommer, spesielt i politikken og i media.

– Tenker du at denne «tro-ismen» er å sammenligne med rasisme, at den er like klanderverdig?

– Juridisk går det i alle fall ut på ett, det er simpelthen ulovlig å diskriminere på grunn av alder, rase, kjønn, seksualitet, funksjonshemming og religion. Forskjellen er at «tro-ismen» på mange arenaer er sosialt akseptabel. Det er ikke lenger mulig å gjøre store generaliserende sveip om folk basert på hudfarge – ikke uten sosiale sanksjoner. Men det er fremdeles mulig å uttale seg kategorisk og generaliserende om troende – og andre veien: mot ikke ikke-troende – uten tilsvarende omkostninger. Jeg, for eksempel, er av indisk avstamning og møter mer fordommer basert på min kristne tro enn jeg gjør på grunn av min farge og etnisitet.

LES OGSÅ: 70 år med kirkelig brobygging

Likheter

– Fordommer, karikaturer og fordreininger finnes på begge sider av religionsdebatten. Samtalen ender gjerne i bitterhet eller resignasjon. Hvorfor kan ikke kristne og ateister bare komme overens?

– En årsak er at kristne og ateister har samme oppfatning av sannhet. Både kristne og ateister tror at Guds eksistens eller ikke-eksistens er en påstand om verden som kan vurderes opp mot et sett objektive sannhetskriterier. Enten eksisterer han, eller så gjør han det ikke. Det er et stort og avgjørende spørsmål, og ikke et som kan underslås eller bare legges til side. Men selv om det er store uenigheter, er det også masse vi kan enes om og samarbeide om.

– Leder i det britiske humanistforbundet Nation Secular Society, Terry Anderson, tok det ille opp at du skrev Ateister med stor A i bokens tittel - «som om vi tilhører to forskjellige arter». Din respons?

– Mitt ønske var utelukkende å vise respekt. Ettersom jeg skrev kristne («Christians») med stor bokstav, ville jeg behandle ateistene («Atheists») likens, med samme verdighet. Og Terry og jeg fant tonen etter hvert, bare vi fikk snakket litt sammen, så det er mulig å komme overens! Det er mulig å møtes i en sivilisert og respektfull samtale ­- uten samtidig å oppgi sin sannhetssøken.

LES OGSÅ: Ber lærere drive trosdialog

Religiøs analfabetisme

– Det hevdes at samfunnet blir stadig dårligere rustet til takle saker og uoverensstemmelser som har en religiøs og eksistensiell klangbunn. Og det advares om «religiøs analfabetisme». Er det ditt inntrykk også?

– Ja, jeg snakker stadig med folk innen utdanning, media og politikk, som alle føler at denne analfabetismen er til stort hinder for et genuint inkluderende og mangfoldig samfunn. Jeg skriver om noen av de vanligste fordommene og misforståelsene: at kristne er dumme, og at ateister er rasjonelle; at religion forårsaker krig, mens ateisme fremmer fred. Den slags.

Fruktbart samarbeid


– Boken­ bygger på en grunnleggende forestilling om at disse fordommene kan overvinnes, at broer kan bygges. Spørsmålet er om dette håpet er berettiget?

– Ja, dette er dette er ikke ønsketenkning i det hele tatt, men levd liv. Jeg jobber daglig sammen med ateistkollegaer som er med å sikre at barn i omsorgssystemet finner kjærlige hjem, og jeg står skulder til skulder med ateister som kjemper for dem som flykter fra krig, forfølgelse og terror. Boken er full av slike historier.

LES OGSÅ: Hevder dialog har erstattet misjon

Rasjonelt overbevisende

– Krish er en forkortelse for Krishna, og du ble født inn i en hinduisk familie. Hvordan ble du kristen?

– Jeg ble kristen etter at en venn delte sin historie med meg da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg gikk videre til å stud­ere bevis­ene for Jesus, og fant at kristendommen var rasjonelt overbevisende. I tillegg handler det om estetikken og moral­læren, som også appellerte til meg. Jeg har vært kristen i mer enn 31 år nå, og forholdet til Gud er det viktigste i livet mitt. Det er på grunn av Jesus at jeg og min kone har gjort hjemmet vårt om til et fosterhjem. Og Den hellige ånd er grunnen til at vi grunnla en veldedighetsorganisasjon til beste for utsatte barn over hele landet.