KrF-posisjon får avventende støtte

– Egentlig er dette et forskningseksperiment som spiller seg ut i den virkelige verden. Problemstillingen er: Hva lønner seg mest for et sentrumsparti? Er det å velge side og gå i regjering, eller å være på vippen? Nå kan vi bare lene oss tilbake og følge med på hva som skjer Venstre og KrF, sier Svein Erik Tuastad.

Han er valgforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavangers institutt for sosialfag.

Landskonferanse

Når KrF-politikere fra hele landet samles til landskonferanse på Gardermoen, er det politiske bakteppet et ganske annet enn i fjor.

• Tidligere samarbeidsparti Venstre har gått i regjering mens KrF har fristilt seg. På vippen i Stortinget kan KrF søke gjennomslag.

• Etter katastrofevalget på 4,2 prosent gikk KrF-ledelsen i gang med et strategiarbeid som skal være ferdig i vår. Oppdraget er å stake ut et klart politisk prosjekt. Dette må på plass før en eventuell, ny samarbeidsdiskusjon.

– Før var både Venstre og KrF bundet av en slags lojalitet til høyresiden. Nå har KrF blitt et mer reelt vippepunkt. Det har gitt sentrum, altså KrF, mer makt. Så vil det ta tid før vi kan si om strategien er vellykket, sier Tuastad.

Fornøyde profiler

Vårt Land har loddet stemningen blant noen tidligere partiprofiler. Har KrF fått noe ut av den nye vippemakten?

– KrF har valgt rett og kunne ikke vært i en bedre posisjon, sier Ingebrigt Sørfonn.

Den tidligere Hordaland-representanten viser til at KrF har sikret nei til søndagshandel sammen med Ap, Sp og SV, samt at partiet har gode utsikter til gjennomslag i alkohol- og landbrukspolitikken.

Også tidligere nestleder og «kontantstøttens mor», Solveig Sollie, har inntrykk av at KrF får valuta for vippeposisjonen:

– Jeg har fått med meg dette med søndagsåpne butikker her jeg sitter i Spania, sier hun.

Både Sollie og Sørfonn legger vekt på at KrF sto fast på det de sa om samarbeid i valgkampen og gikk i opposisjon. Begge har advarsler til Venstre:

– Venstre gjør det motsatte av hva de sa i valgkampen. Det er farlig i politikken. og kan koste tillit og troverdighet, sier Sollie.

– Skal vi i regjering, må vi alltid være hundre prosent enig i alt den står for. En politisk plattform er én ting; i den praktiske regjeringshverdagen er det kjøttvekta som rår når hastesakene melder seg, sier Sørfonn.

Tidligere representant for Sør-Trøndelag, Ole T. Lånke, er mer avventende enn de to:

– Gallupene er for få og de forstyrrende politiske elementene for mange nå, sier Lånke, som peker på at KrF både har vært lojale mot regjeringen og fått gjennomsalg med opposisjonen.

Men også han mener det var rett å gå i opposisjon og er kritisk til «det Venstre gjorde».

Vil ikke vippe

Geir Toskedal tapte sin stortingsplass for Rogaland ved valget. Også han mener vippeposisjonen gir «frihet til å fronte politikk».

Samtidig advarer han KrF mot å bli stående for lenge i en vippeposisjon:

– Vi må velge side og være på et lag før neste valg så vi fremstår som et reelt og tydelig alternativ. KrF bør politisk stå i sentrum, men samarbeide mot høyre i budsjett og regjering, sier Toskedal.

– Vil du samarbeide med Frp da?

– Nei, hovedsaken er å utelukke samarbeid med venstresiden. Så rollen vi får etter neste valg vil kunne bli den samme som nå, men vi ville kunne få vesentlig bede oppslutning, sier Toskedal.

Etter samtale med velgere i sitt distrikt, mener han at partiet «valgte feil strategi», ved ikke å utelukke et Ap-samarbeid.

Velgeroverganger

Valgforsker Svein Erik Tuastad mener derimot at det var interessant å merke seg at Hareide lot seg avbilde smilende og fornøyd med en del av opposisjonen etter å ha påført regjeringen nederlag om søndagsåpent.

– Kan det tyde på at han ser denne sentrumsvippeposisjonen som et steg på veien mot et samarbeid med venstresiden?

– Jeg tror det er et åpent spørsmål. Hvis du ser på Venstre, så har de skiftet ut mange av sine sentrumsvelgere med mer høyreorienterte velgere etter at de gikk i regjering. Spørsmålet er om KrF har noen å hente til venstre for seg.

Vårt Lands siste måling ga KrF en oppslutning på 4,3 prosent.

KrF lekker i overkant av 12.000 velgere til Høyre og over 3000 velgere til Sp. Men partiet får nesten 8000 velgere fra Ap, over 3000 fra Venstre og over 5000 fra SV.

– Det er veldig interessante tall. Det er det tilsiget de vil være veldig avhengige av. Det vil være veldig interessante opplysninger for partistrategene i KrF, for det er her risikoen ligger, sier Svein Erik Tuastad.

Investeringsstadiet

– Tror du velgerne har fått med seg KrFs nye vippeposisjon?

– Ja, jeg tro de har fått det med seg uten at partiet har overspilt den, uten at det fortoner seg som illojalt. KrF har markert den nye situasjonen forsiktig.

– Hva mener du med illojalt?

– Dersom et parti plutselig hopper fra den ene til den andre siden, kjefter veldig på tidligere venner, så risikerer det å støte velgere fra seg og at det oppleves som illojal opptreden, sier Tuastad.

Han spør seg om et parti som endrer strategi risikerer å miste velgere som står fast på sin posisjon på høyre/venstre-aksen.

– Spørsmålet er om et parti som endrer strategi trenger en sak som kan legitimere overfor slike velgere, sier valgforskeren.