Krever press og tvang for at banker setter ned renta nå

– Hvis vi ser antydninger til at de private bankene beriker seg selv i denne situasjonen, må det bli aktuelt med politiske tvangstiltak, sier SVs finanspolitiske tallsperson Kari Elisabeth Kaski, til Vårt Land.

Fredag 13. mars kuttet Norges bank renta raskt og drastisk. Mer enn en uke senere er det flere banker som ennå ikke har satt ned renten, og heller ikke varslet at de kommer til å gjøre det.

DNB har varslet at de setter ned rentene på boliglån, men endringene skal ikke tre i kraft før 1. mai.

Tre banker setter nå ned sine boliglånsrenter, etter at Norges Bank i forrige uke satte ned styringsrenta med 0,75 prosentpoeng til 0,25 prosent. Danske bank, Sbanken og Nordea kutter renten.

Kaski mener bankene nå opptrer umusikalsk.

– Jeg skjønner at bankene ikke vil tape penger, men de har både lånegaranti og kuttet kapitalkrav. Nå er det et entydig politisk krav om at rentene må ned, for å sikre arbeidsplasser og bedrifters og folks økonomi.

– Hva slags tiltak da?

– Vi har blant annet foreslått utbyttestopp, så lenge man har senket kapitalbufferen. Det mener vi bør være en forutsetning i utgangspunktet.

Kaski minner om at staten har eierskap i DNB, og dermed kan utøve en viss innflytelse der.

– Ellers tenker jeg det kan være aktuelt å øke finansskatten, hvis de beriker seg i stedet for å bidra til den nasjonale dugnaden. Men jeg håper virkelig de skjønner at det er en tydelig politisk forventing om at de kutter renten. Her gjør vi store nasjonale grep, med krisepakke på krisepakke. Da må også bankene, som spiller en viktig rolle, ta sin del av jobben.

– Etter finanskrisa så vi at bankene kom godt ut av det. Det vil vi prøve å unngå denne gangen.

VÅRT LAND MENER: Renta fra bankene må ned

Business as usual

Gisle Natvik er professor ved Handelshøyskolen BI. Han mener myndighetene bør øve mye press for å få bankene til å redusere rentene raskt.

– Hvorfor reagerer bankene så seint når situasjonen er så kritisk?

– For bankene er dette business as usual. Det står i finansavtaleloven, at renteendringer som er til kundens ugunst først skal skje seks uker etter at det er varslet. Problemet nå er jo at endring ikke er til kundens ugunst, tvert imot, sier Natvik til Vårt Land.

– Prøver bankene å gjemme seg bak denne regelen?

– Til dels, ja. Problemet er at bankene jo også har renter på innskudd, og hvis de også kutter de rentene, så taper de penger. Hvis alle lånene de hadde var finansiert av innskudd, hadde det vært annerledes.

– På grensen til frekt

DNB begrunnet tirsdag beslutningen om ikke umiddelbart å sette ned rentene slik: «Bankene låner primært penger i pengemarkedet. Derfor er det ikke Norges Bank som setter renta for bankene i Norge. Norsk økonomi er avhengig av det internasjonale markedet.»

Ifølge Natvik er det til dels riktig, men ikke helt.

– Norges banks likviditetspolitikk er også veldig viktig for rentene. Alle vet at Norges bank alltid, i tidligere kriser, har stått tilgjengelig for å dekke bankenes lån.

Han påpeker at i finanskrisen sist gjorde garantiene fra Norges bank at de som hadde lånt bankene penger unngikk å gå med tap. Lignende gjaldt bankkrisen på 90-tallet.

– Og Norges bank har gjort det tydelig igjen, at de vil stå bak bankene når det brenner. De har allerede pøst på med billige lån til bankene, som har redusert bankenes kostnader.

– Å ikke nevne noe av dette, men bare skylde på det internasjonale markedet, syns jeg er på kanten til frekt, sier Natvik.

– Profiterer på å stå først i køen

– Jeg tror jo de prøver å holde så høy profittmargin som mulig. Men bankene har ikke lyst til at bedrifter eller folk skal slite. Hvis konkursrisikoen øker, så er jo ikke det noen fordel for bankene.

– Ser det ikke ut som om de prøver å tjene penger på at bedrifter og vanlige folk sliter?

– For at rentekuttet skal nå ut til bedriftene og husholdningene må det via bankene. Men de profiterer ikke på at husholdninger og bedrifter sliter, det er ikke riktig. Men de profiterer på å stå først i køen når sentralbanken forsøker å bedre likviditeten til bedrifter og husholdninger.

– Jeg syns myndighetene bør øve mye press for å få bankene til å redusere rentene raskt.

– Det viktigste nå i første omgang er å få ned rentene for bedrifter. Det må være førsteprioritet. Det er ikke husholdningene som står i umiddelbar fare for å gå konk.

– Må ta samfunnsansvar

Leder Vigdis Mathisen i Finansforbundet sa fredag til NTB at dette er en unntakssituasjon.

– Da bør bankene ta det samfunnsansvaret og kostnadene som følger med, sa hun.

Hadia Tajik, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og nestleder i Finanskomiteen, forventer at bankene tar samfunnsansvar i den ekstraordinære situasjonen vi er i.

– Tilliten til bankene som institusjoner etter krisen avhenger også av hvordan de håndterer den nå, det regner jeg med at de ser selv også, sier Tajik til Vårt Land.

Hun påpeker at Norges bank satte ned renta for å hjelpe bedriftene og arbeidsfolk som mister inntekter og for å holde hjulene i næringslivet i gang.

– Men grepet fra Norges bank får ikke full effekt for folks lommebøker og bedrifters økonomiske situasjon før bankene også følger etter.

Venter bankene for lenge med å sette sine renter ned, vil folk begynne å se på dem som en del av problemet i denne krisen, mener Tajik.

– Det vil ingen være tjent med.

LES MER:

• NLA-studentene Andrea og Stine sitter koronafaste i Lima: – Vi sitter innelåst

• Salmer mot koronafrykt: – Jeg trenger noe som styrker mitt livsmot, sier Eyvind Skeie

---

Fakta:

---