Den siste som har meldt seg på banen er den rasistdømte høyrenasjonalisten Rasmus Paludan og hans mikroparti Stram Kurs. Med de nødvendige 20.000 underskrifter er partiet nå kvalifisert til å delta i valget til nytt Folketing, som senest kan avholdes 17. juni.

Paludan er en provokatorisk samfunnsdebattant med stempel som ekstremist og hatpredikant. Partiet tar blant annet til orde for å forby islam i Danmark, utvise flyktninger og annullere dansk statsborgerskap for ikke-vestlige innvandrere.

LES MER: Frp ser til Danmark

Provoserer mot islam.

Brenning og annen vanhelligelse av Koranen er blitt et slags varemerke for Paludan og tilhengerne. De har spyttet på, kastet og oppfordret til å tisse på muslimenes hellige bok, samt forestått brenning med og uten «omslag» av dansk bacon. Paludan snakker om «homo-islam» og har kalt Koranen er «den store ludderboken».

22. mars brant Paludan og partimedlemmer en utgave av Koranen utenfor Christansborg slott, på samme tidspunkt som det ble holdt en markering med fredagsbønn utenfor Folketinget, til minne om de 50 som ble drept under angrepet mot to moskeer fra en høyreekstremist på New Zealand.

LES OGSÅ: Sosialdemokratisk opptur

Dømt for rasisme

Han sørger for å filme og legge ut på Youtube sine kontroversielle demonstrasjoner, som gjerne legges til utsatte boligområder preget av høy innvandrerandel. I april ble Paludan dømt til 14 dagers betinget fengsel for å ha overtrådt rasismeparagrafen, etter offentlig å ha trukket en kobling mellom afrikanere og lav intelligens.

Det høyrenasjonalistiske partiet hans får en oppslutning på 2,4 prosent på den siste Voxmeter-målingen, og om man tar høyde for feilmarginen ligger den reelle oppslutningen dermed et sted mellom 1,5 og 3,3 prosent. Det betyr at de har sjanse til å komme over den lave sperregrensen på 2 prosent i Danmark.

Sjokkstrategi virker

– Dette er selvsagt gledelig. Jeg tar ikke noe for gitt, men det kan hende at vi har enda større oppslutning. Det er mange høyreorienterte som ikke vil si at de stemmer på Stram Kurs, sier Paludan.

Det pågår en debatt om hvordan medier og andre skal håndtere partiets valgkamp. Strategien med å sjokkere har i Paludans øyne uansett vært vellykket så langt. Blant annet fikk partiet en strøm av innmeldinger etter at han ble angrepet og det brøt ut opptøyer under en demonstrasjon på Nørrebro 14. april.

LES OGSÅ: Asylpakke fra Ap splitter

Kritisk statsminister

Statsminister Lars Løkke Rasmussen fra det konservative Venstre sier det er «trist» at Paludan prøver å komme inn i Folketinget, og på Twitter skrev han følgende etter angrepene 14. april:

– Lykke til for de autonome, islamistene, gjengmedlemmene og andre fjols, som i stedet for å bruke argumenter valgte å angripe Paludan og dermed gi ham ubetalelig reklame, skrev statsministeren.

Den danske regjeringen er imidlertid selv kjent for å føre en svært stram flyktningpolitikk, med Folketingets støtte. Det er bare et par måneder siden Folketinget sørget for en lang rekke innstramminger for innvandrere og asylsøkere, med mål om at færre flyktninger og familiegjenforente blir værende i Danmark.

Sendes hjem

Flyktninger i Danmark skal heretter kun få midlertidig opphold, og de skal kunne sendes ut når det regnes som trygt å reise hjem. Her hjemme lanserte Fremskrittspartiet nylig tanker om å stramme inn som i Danmark, blant annet ved at kriminalitet i innvandrergettoer og gjengkriminalitet kan pådømmes dobbeltstraff.

Det skjer til tross for en fersk analyse fra Nordisk Ministerråd av integrering og sysselsetting av flyktninger i Norge, Sverige og Danmark, som viser at Norge er best i klassen, mens Danmark er verst.

I et intervju med NTB nylig sa den danske forfatteren Carsten Jensen at det eneste Norge kan lære av den danske innvandringsminister Inger Støjberg «er å være menneskelig nedverdigende og ondskapsfull».

LES MER: Belærende fra Jensen

Sosialdemokrater favoritter

Ved det forestående danske valget er nå rød blokk og landets største parti Socialdemokratiet storfavoritter til å overta regjeringsmakten. En betydelig grunn til partiets framgang er trolig at partileder Mette Frederiksen de siste par årene har fått gjennomslag for en strammere innvandringspolitikk enn før.

Det innvandringskritiske Dansk Folkeparti sitter ikke i regjering, og har aldri gjort det, men har som støtteparti for den konservative regjeringen til Lars Løkke Rasmussen havnet i en slags «medansvarlighetens skygge». Etter brakvalget med drøye 21 prosent av stemmene i 2015, ligger partiet helt ned mot 12 prosent på de siste meningsmålingene.

Nye Borgerlige

I 2016 ble også partiet Nye Borgerlige klare for valg til Folketinget, og de stiller nå til sitt første nasjonale valg. Partiet ledes av Pernille Vermund, med en fortid i Det Konservative Folkeparti. Partiet kobler en meget stram utlendingspolitikk med EU-motstand og liberal økonomisk politikk.

Blant annet krever Nye Borgerlige total asylstopp, samt at kriminelle utlendinger blir utvist fra Danmark.

Vil demontere gettoer

Flere av de 13 partiene som stiller til valg har altså interesse av å gjøre innvandring til et sentralt tema i valgkampen, med særlig brodd mot gjengkriminalitet og 22 såkalte gettoer med over 60 prosent innvandrerandel.

De skjer til tross for at det de siste årene har kommet langt færre flyktninger og asylsøkere til Danmark enn til Sverige og Norge. Det skjer hovedsakelig på grunn av mer restriktive regler for familiegjenforening, samt at Danmark ikke tar imot en eneste kvoteflyktning.