– Konvertitter må få gi motsvar

– Hvordan i all verdens rike skal man kunne ta stilling til dette uten at man har hatt et personlig møte med utlendingen? spør advokat Arild Humlen.

Han snakket om rettssikkerheten for konvertitter i møte med norske utlendingsmyndigheter på Konvertittkonferansen i forrige uke, og understreker at prinsippet om at en anklaget skal få komme med sitt motsvar, ikke ivaretas godt nok av systemet Norge har i dag.

– Kontradiksjonsprinsippet er på mange måter rettsstatens fundament, sier Humlen.

Advokaten som har jobbet med asylsaker i flere tiår mener at Utlendingsnemnda (UNE) ikke er et «domstollignende organ», slik det ble sagt at det skulle bli da klageorganet i asylsaker ble opprettet i 2001. De fleste avgjørelsene blir gjort av en nemndleder alene eller av UNEs sekretariat. Bare mellom 4 og 8 prosent av alle saker siden oppstarten i 2001 er behandlet i et nemndmøte, og da er heller ikke nødvendigvis personen saken gjelder til stede.

LES MER: Undertrykkelsen øker i Iran

To parter

Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, mener at det er på tide at Norge får en topartsprosess når en asylsøker klager på vedtak. Det betyr at den ene parten er asylsøkeren som ønsker opphold, og den andre er Utlendingsdirektoratet (UDI). Begge får legge fram sitt syn og gi motsvar til den andres framstilling, før klageinstansen fatter sin beslutning.

– Dette vil ivareta mye bedre rettssikkerheten for den enkelte. Flere vedtak blir korrekte, og flere vil akseptere vedtaket og kan tenkes å godta frivillig retur hvis de får avslag, sier Martinsen.

Han mener at dette generelt kan øke tilliten til utlendingsmyndighetene. Tilliten til systemet var en av svakhetene som Graver-utvalget omtalte i sin utredning fra 2017 av om UNE bør gjøres om til en forvaltningsdomstol. Utvalget skriver at et viktig formål med å opprette UNE, var å styrke muligheten for at den enkelte klager fikk møte beslutningstakerne og forklare seg. Denne muligheten var en av UNEs «domstolslignende» sider. Men utvalget viser til at raskt ble kom om at UNE brukte for lite muligheten for slik forklaring.

Graver-utvalget falt ned på at forvaltningsdomstol ikke er løsningen nå, men skrev at det å innføre en partsprosess vil «gi et bedre utgangspunkt for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet enn det som ligger i dagens prosess for UNE». Hvis en slik partsprosess ikke blir opprettet, mente utvalget at det kan innføres regler som «sikrer større grad av kontradiksjon enn det som praktiseres i dag».

LES MER: Biskop: UNE forstår ikke omvendelse

Samtalerutiner

Samme dag som Konvertittkonferansen la UNE ut på sine nettsider «rutiner for saksforberedende samtale med parten og andre» som kom i juli, og skrev at dette «imøtekommer Graverutvalgets forslag om større innslag av muntlighet i behandlingen av saker, utover nemndmøter». NOAS har vært med i flere slike saksforberedende samtaler.

– Vi får se hvordan dette utvikler seg, men inntrykket vi har foreløpig gjør at vi ikke klapper for dette. Vi etterlyser mer bruk av nemndmøter, og ikke samtaler med uklar agenda og uklare prosessuelle rettigheter, sier Jon Ole Martinsen.

Han mener at en av svakhetene ved dagens system, er at klageren i en sak ofte ikke får vite hvilke sider ved saken som UNE er i tvil om. I en topartsprosess mener han dette vil bli tydeligere gjennom prosesskriv fra partene på forhånd. Da vil nemndmøtet også styre behandlingen i møtet inn på punktene som det er strid om.

LES MER: Mener konvertitter lyver

Uttalerett. KrF fremmet i juni et representantforslag i Stortinget om å be regjeringen sørge for full kontradiksjon i klagesaker i UNE. Partiet viser til at Graver-utvalget foreslo å ta inn i utlendingsloven følgende: «Utlendingsnemnda kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag som utlendingen ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Avgjørelsen kan ikke gjelde andre krav enn de klager har tatt opp, og de faktiske omstendigheter som avgjørelsen bygger på, må i hovedsak ligge innenfor det som er fremhevet i saken for UNE».

KrF-representantene skriver også at Graver-utvalget bemerket at en «vedvarende situasjon med at mange oppfatter at parten ikke får lagt frem saken sin på en ordentlig måte ... kunne ha negativ innflytelse på tilliten til klagebehandlingen, og dermed også på den enkeltes vilje til å rette seg etter vedtakene som treffes». Ifølge Graver-utvalget er rundt 5.000 av de rundt 11.000 sakene UNE behandler årlig, krav om at vedtak gjøres om.

LES OGSÅ: To nye dommer gir konvertitter opphold

Mistenkelig. Under Konvertittkonferansen understreket flere at det er spesielt vanskelig å vurdere om et menneske som hevder å ha konvertert til kristen tro, vil bli forfulgt i hjemlandet Iran.

– Vi prøver å se inn i krystallkulen, sa Vladimiras Siniovas, advokat hos FNs høykommissær for flyktninger.

Ketil Larsen fra UNE sa at i mange tilfeller skjer konverteringen etter at personen har fått avslag fra UDI, og at det kan virke påfallende og er noe UNE møter med «sunn skepsis».

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen understreket i sitt innlegg at det å få avslag på en asylsøknad kan føre til en eksistensiell krise, som nettopp åpner for at et menneske kan oppsøke kristne fellesskap og finne fram til kristen tro.

– Når er det folk blir åndelige? I krisesituasjoner. Men det kan virke mistenkelig for byråkratiet, sa Jørgensen.