Den selverklærte demokratiske sosialisten er en troende katolikk, men for fri abort og fulle LHBT-rettigheter, og uten tvil den raskest stigende stjernen på USAs politiske himmel.

Selv for den PR-smarte 29-åringen må starten på det nye året ha overgått de drøyeste fantasier om all viraken rundt det å ta plass som historiens yngste kvinne i Representantenes hus i Kongressen:

• En musikkvideo fra studentdagene der hun danser på et hustak ble på et par dager sett over 20 millioner ganger, angivelig lagt ut av motstandere for å latterliggjøre henne, men med motsatt effekt.

• Hun har måttet tåle sterk kritikk for å kalle president Donald Trump rasist på det prestisjefylte fjernsynsprogrammet 60 minutes på CBS News.

• I samme program antydet hun opp mot 70 prosent marginalskatt for de rikeste som tjener over 10 millioner dollar i året.

LES OGSÅ: Radikale Warren vil bli president

Katolsk tro

Ocasio-Cortez vokste opp i Bronx i nokså beskjedne kår, men livet tok en dramatisk vending da faren døde av kreft og familien stod i fare for å miste huset. Etter avsluttede studier tok hun jobb som bartender for å spe på morens inntekt som rengjører og bussjåfør.

Sist sommer skrev Ocasio-Cortez i det katolske magasinet America om sin tro, og særlig hvordan den har fått henne til å bli en brennende forkjemper for kriminalreform. Hun skriver blant annet om fascinasjonen for sin tidligere kriminelt belastede fetter Marcs tatovering: «Bare Gud kan dømme meg».

– Av natur er det slik at et samfunn som tilgir og rehabiliterer sine innbyggere, er samfunn som tilgir og endrer seg selv. Det krever en radikal form for kjærlighet, en hemmelighet gitt oss i Herrens bønn: «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere». Og la oss ikke glemme prinsippet for «de minste blant oss» fra Matteus, om å bry oss om de sultne, tørste, hjemløse, nakne, syke, og ja – de fengslede, skriver hun.

Radikale kvinner

På vei til gruppebilde av de nyinnvalgte foran Kongressbygningen på nyåret, svermet fotografene rundt Ocasio-Cortez og den somalisk-amerikanske representanten Ilhan Omar, som sammen med Rashida Tlaib er er de første muslimske kvinnene som tar plass i den amerikanske nasjonalforsamlingen.

LES MER: Muslimske kvinner inntar Kongressen

De tre representerer en ny og langt på vei mer radikal generasjon politikere som 3. januar inntok Capitol Hill, de fleste av dem demokrater. Det skjer bare et års tid etter at Ocasio-Cortez jobbet i en bar for å finansiere sin egen politiske kampanje, før hun sist sommer sensasjonelt danket ut veteranen Joseph Crowley og vant Demokratenes nominasjonsvalg i New Yorks 14. distrikt.

– Vårt samfunn vil ha økonomisk og sosial rettferdighet. Det er det vi vil prøve å få til, erklærte den venstreorienterte valgvinneren, som i 2016 deltok i valgkampanjen til Bernie Sanders.

Rødt program

Med sin kjappe stil, ikke minst på sosiale medier, har den Puerto Rico-ættede politikeren markert seg med standpunkter godt ute på venstresiden i amerikansk politikk:

• Kjemper for en grønn revolusjon med null karbonutslipp i USA innen 2035.

• Ønsker gratis helsetjenester for alle, «slik de har det nesten alle andre utviklede land».

• Fremmer statsborgerskap til immigranter, enten de har tatt seg til USA lovlig eller ulovlig.

• Vil ha sosial boligpolitikk, gratis høyere studier og kraftig reduserte forsvarsutgifter.

• Støtter føderal jobbgaranti og en minimumslønn på 15 dollar i timen.

• Støtter legalisering av marihuana. Vil forby privatisering av fengsler og interneringssentre.

Progressiv skatt

Da hun i tillegg i 60 minutes-intervjuet slo til lyd for 60–70 prosent marginalskatt for de aller rikeste, fikk det mange på høyresiden til å se rødt.

– Komplett destruktivt, skrev Brian Riedl i National Review, mens den republikanske kongressrepresentanten Steve Scalise hevdet hun «vil ta 70 prosent av inntekten din og gi det til venstresidens fantasiprogrammer».

Men forslaget er langt fra så «kommunistisk» som kritikere vil ha det til. De nokså få multimillionærene det gjelder ville fortsatt kunne tjene rundt 85 millioner kroner i året med maksimalt 37 prosent skatt, før den høye skattesatsen slår inn.

Inntil 1965 var faktisk maksimal skattesats i USA over 70 prosent på inntekter som oversteg 400.000 dollar, før president Ronald Reagan 15 års tid senere satte fart på en dramatisk nedgang i skattesatsene for de rikeste.

Vil bygge bro

Vil Alexandria Ocasio-Cortez så bli en isolert, «rød og rank» politiker som primært skaper engasjement og raseri, uten gjennomslag i det politiske maskineriet som ruller ut kompromissfylte lovendringer og budsjetter som påvirker folks liv og hverdag?

Intervjuet i 60 minutes tyder ikke på det. Der fastholder den selverklærte sosialisten at hun vil ha et mer progressivt demokratisk parti, men at en slik venstredreining må skje gjennom tålmodig å bygge relasjoner og enighet om sakene innad i det bredt sammensatte partiet:

– Mange tror at jeg ønsker å framstå som en flammekaster. Sannheten er at jeg er en som bygger konsensus. Og jeg liker å tro at jeg kan være overtalende.