– På spørsmålet om tro, går det en linje fra signingen i Nidarosdomen og fram til dagen i dag, forteller Harald Stanghelle.

I den ferske samtaleboken Kongen forteller er et kapittel viet tro, livssyn og religion. Forfatteren – pressemannen og avisredaktøren Harald Stanghelle – fant det helt naturlig å stille kong Harald spørsmål om hva han tror på, om bekjennelsesplikt, om trosmangfold, om religionsfrihet – om å være trygge i oss selv i møte med andre.

 

Kongen fikk gåsehud

I boka skrur kong Harald tiden tilbake til 23. juni 1991, og dagen da han som fersk konge ble signet i Nidarosdomen, sammen med dronning Sonja:

«Det var helt magisk da en fullsatt menighet i Nidarosdomen sang «Dette er dagen som Herren har gjort». Jeg fikk helt gåsehud. Det er i slike øyeblikk det siger et helt spesielt alvor over konge­gjerningen», minnes han 29 år senere – og utdyper: «Det var viktig for meg å bli signet. Handlin­gen var kirkelig, men den var også en dypt personlig handling.»

Kong Harald ble signet til kongegjerningen i Nidarosdomen 23. juni 1991 sammen dronning Sonja. Nidaros-biskop Finn Wagle stod for signingen.
Foto: Erlend Berge

Kong Harald ble signet til kongegjerningen i Nidarosdomen 23. juni 1991 sammen dronning Sonja. Nidaros-biskop Finn Wagle stod for signingen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB.

Krevde trosplikt i Grunnloven

Kongen sier han opplevde forbønnen som svært viktig for gjerningen han gikk inn. I 1991 ba biskop Finn Wagle: «Vi ber, se i nåde til ham som her kneler for ditt åsyn. Sign kong Harald, styrk og led ham i hans gjerning som Norges Konge. La hans tjeneste for folk og kirke bli til velsignelse. Gi vår Konge å leve sammen med sitt folk i frihet og fred, under din nåderike hånd.»

Signingen i domen festet seg så sterkt hos Norges statsoverhode at han fant det naturlig – og nødvendig – å gripe inn da Grunnloven var til revisjon 20 år senere.

Kong Harald sier at han fant «det naturlig og riktig å si at bekjennelsesplikten måtte få lov til å fortsette, da det mange år senere ble aktuelt å ta den ut av Grunnloven».

– Slik trekker kong Harald en linje fra en personlig prosess til en politisk prosess, sier Stanghelle.

Foto: Erlend Berge

– På spørsmålet om tro, går det en linje fra signingen i Nidarosdomen og fram til dagen i dag, forteller Harald Stanghelle.

Trosplikten «var og er veldig viktig for svært mange»

Han har ikke funnet andre spor av at kongen har grepet inn i lovarbeider. Men det gjorde kong Harald da Stortinget reviderte grunnloven, og vedtok ny i 2012. Han fikk inn bekjennelsesplikten: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk­lutherske religion.»

Om setningen sier kong Harald: «For meg personlig var det viktig at den fortsatt skulle stå der.»

Om kravet sier han: «Jeg var så frimodig å be regjeringen om å beholde setningen i Grunnloven som sier at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk­lutherske tro (...) Jeg tror det var og er veldig viktig for svært mange at det er sånn. Jeg visste at det ikke var problematisk for familien, for jeg hadde fortalt kronprinsen hva jeg ville gjøre. Det spiller ingen rolle for oss, svarte han. Dette var et ønske fra meg og kan jo ikke gjelde andre enn oss som er i live da dette ble avgjort. Generasjonene som kommer etterpå, må ta sine egne avgjørelser.»

– Men Grunnloven gjelder for lenger tid enn kong Haralds levetid, så han krever jo at også etterkommerne skal tro?

– Jeg ønsker ikke å tolke det kong Harald sier her. Men Grunnloven kan jo endres om noen tiår, sier Stanghelle.

Kongefamilien har egen kirke, Slottskapellet. Her ble prinsesse Ingrid Alexandra, nummer to i arverekkefølgen, konfirmert i august i fjor. Den reviderte Grunnloven fra 2012 sier at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk­lutherske religion».
Foto: Lise Åserud

Kongefamilien har egen kirke, Slottskapellet. Her ble prinsesse Ingrid Alexandra, nummer to i arverekkefølgen, konfirmert i august i fjor. Den reviderte Grunnloven fra 2012 sier at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk­lutherske religion». Foto: Lise Åserud/Ntb.

Religionsmøter i flerkulturelt Norge

Det går en troslinje gjennom kong Haralds liv og gjerning, sier Harald Stanghelle og henter fram en refleksjon den 83 år gamle monarken kommer med i Kongen forteller – i en tid der Norge er flerkulturelt og flerreligiøst:

«Det er misforstått når noen sier vi ikke må være så kristne fordi det er så mange andre religioner i landet vårt nå. Mennesker som bekjenner seg til en annen religion, skjønner jo ikke noe av at vi som kristne ikke bekjenner vår tro, det gjør jo de. Mange har sagt meg at mennesker med en annen tro ikke skjønner hva vi snakker om når det hevdes at vi ikke skal være så tydelige i vår tro av hensyn til andre religioner. Så er det da ofte også slik at jo tryggere man er i sitt eget ståsted, jo tryggere er man i møtet med det som er annerledes. En trygg forankring i egen tro og i egne kulturtradisjoner er en forutsetning for en åpen dialog med men­nesker som har et annet livssyn og en annen tro. Så vet vi at det krever stor klokskap å finne den rette balansen mellom fasthet og mildhet, og å vise toleranse samtidig som man ikke underslår at noe i kirkens lære må stå fast.»

En ydmyk konge

Når Harald Stanghelle i boken tar et steg nærmere troens plass i privatsfæren, er kongen knappere i svarene. Hans egenerklæring lyder: «Jeg kan nok mer om naturens enn om troens mysterier.»

– Kong Harald er ydmyk i forholdet til troen – og det er typisk for ham, sier forfatteren av Kongen forteller. I boken skriver Stanghelle at kongen «har vel flere spørsmål enn svar».

Selv sier kongen: «Jeg skal ikke utgi meg for å være mer religiøs enn folk flest. Men barnelærdommen sitter jo der. Dessuten ligger en søken etter viten, og refleksjon over en dypere mening med våre liv, dypt forankret i vår natur.»

Under statsbesøket i mars velsigner dronning Sonja seg med hellig vann fra Jordanelven like ved stedet der Jesus ble døpt av Johannes døperen. Kong Harald er selv døpt i hellig vann fra Jordanelven, slik den kongelige norske tradisjonen tilsier.
Foto: Heiko Junge

Under statsbesøket i mars velsigner dronning Sonja seg med hellig vann fra Jordanelven like ved stedet der Jesus ble døpt av Johannes døperen. Kong Harald er selv døpt i hellig vann fra Jordanelven, slik den kongelige norske tradisjonen tilsier. Foto: Heiko Junge/Ntb.

Kongen fortalte at han ba for nordmenn

Og i mars, da Norge stengte ned for å møte koronapandemien som rammet nasjonen, steg kong Harald fram og fortalte at han ba:

«Mine tanker og bønner er hos dere alle nå», sa han i en tv-sendt tale 15. mars – og nevnte både syke, pårørende, helsepersonellet, de som opplever økonomiske tap og de som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner.

– Her overrasket kong Harald virkelig, han snakket om sine bønner, sier Harald Stanghelle, og utdyper:

– Kongen snakker unntaksvis om sine bønner. Han ber Gud velsigne Stortingets arbeid i trontalen, og han ber om Guds velsignelse over Kirkemøtet. Men i mars fortalte han om sine bønner – det sier noe om det voldsomme alvoret han opplevde.

Selv sier kong Harald dette om de uvanlige kongeordene: «Ja, det er sjelden jeg sier noe om mine bønner. Men i den situasjonen vi sto overfor midt i mars, fant jeg det riktig. Vi måtte være forberedt på at det ville bli mange dødsfall. Mange flere enn det heldigvis ble her hjemme i Norge, slik det nå ser ut. Men i mars visste vi ikke hvor mange som ville dø. Derfor var det også for å understreke alvoret at jeg sa at mine tanker og bønner er hos dere alle nå.»

 

LES MER OM KONG HARALD:

Kongen om møtet med 22. juli-pårørende: – Jeg har aldri følt meg så maktesløs

Kongeparets bibelske reise: – Jesus er sentrum i hele troen

Kong Haralds åpenhet lindrer. Og åpenhet kan redde liv