Klistret kjente vers på bussene for å skape­ blest om Bibelen

– Jeg begynner å kjenne igjen mange på flyet klokken åtte om morgenen.

Ingeborg Mongstad-Kvammen går med raske skritt gjennom formiddagsmylderet på Oslo S. Generalsekretæren i Bibelselskapet har akkurat kommet seg av Flytoget og beklager at hun er en halvtime forsinket. Tåken over Gardermoen bremset flyet som hun i fem år har pendlet med fra hjembyen Sandnes.

– Å fly inn til Oslo mandag og dra hjem torsdag er blitt rutine, sier hun med trillekofferten klaprende etter seg.

Dette året har besøkene hennes satt et tydelig preg på bybildet i hovedstaden. Bibelselskapet er 200 år, noe Bibelselskapet og Mongstad-Kvammen besluttet å markere på utradisjonelt vis. I to uker i mai kjørte derfor Oslos busser, trikker og t-baner rundt med store, påklistrede bibelord.

LES OGSÅ: VG-journalist Rut Helen Gjævert ble ­overrasket over hvor dypt hennes egen gudsfrykt stakk da hun tok et oppgjør med sin fortid som Jesus-soldat.

Nysgjerrige passasjerer

– Disse hadde vi på trikkene, sier hun framme på kontoret i en gammel bygård midt i sentrum og blar gjennom avlange plansjer med utvalgte bibelord: «Hvor skal min hjelp komme fra?», «Kjærligheten krenker ikke», «Elske deres fiender», «Så vakker du er, min elskede!».

– Vi ønsket å vise at Bibelen er for alle. Det er visjonen vår, og den ønsket vi også å løfte frem i jubileet vårt. I forkant lurte vi på: Hvordan nå ut med dette budskapet? Det bor rundt fem millioner mennesker i Norge. Av dem reiser 2,6 millioner med kollektivtransport inn til Oslo sentrum hver uke, og slik oppstod ideen.

Undersøkelser de har gjort viser at til sammen 1,5 millioner mennesker la merke til plakatene de to ukene kampanjen varte.

– Litt over 50 prosent var positive til eller syntes reklamen var interessant eller vekket ettertanke. 29 prosent sa de var negative. Vi ønsket å trigge refleksjon og nysgjerrighet. Det har vi oppnådd.

3 kjappe

Hvilket forhold har 
du til Petter Dass?

Herre Gud, ditt dyre navn og ære, er den eneste salmen jeg kan utenat. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen i Harstad som lærte oss den, og jeg kommer stadig tilbake til den.

Hva synes du om
 å bli ­nominert?

Den er en stor ære og veldig overraskende.

Om det ikke blir deg – hvem mener du ­fortjener å vinne p­risen?

De to andre nominerte er verdige vinnere.

Kronprinsessen bidro

Bibelblest ble det også i hovedgaten Karl Johan. I den lille parken ved siden av Domkirken arrangerte de bibelmaraton, ledet av Laget og Ungdom i Oppdrag. I tre døgn leste 60 frivillige, blant andre kronprinsesse Mette-Marit, opp bibeltekster. Liknende maraton ble gjennomført andre steder i landet.

I tillegg har Bibelselskapet stelt i stand en rekke større og mindre arrangementer. Summen av de mange tiltakene gjør at Mongstad-Kvammen nå er nominert til årets Petter Dass-pris. Prisen deles årlig ut «til en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte».

– For 200 år siden, da Bibelselskapet ble startet, var den store utfordringen å sørge for at alle hadde hver sin bibel. Da var det bare fire bibler per 100 personer i Norge. I dag finnes det 1,6 bibler per nordmann. Utfordringen i dag er å inspirere folk til å ta den i bruk. Selv blant dem som tilhører kirkesamfunn er bibelbruken skremmende lav, sier hun.

LES OGSÅ: Bussene i Oslo skal kjøre rundt med bibelvers

Flyktige lesevaner

– Hva kommer det av?

– Noen sier at vi egentlig ikke har hatt en kjempetradisjon for bibelbruk i Norge. Vi er først og fremst vant til å få tekstene forkynt på bedehus og i kirken, sier hun.

En annen årsak kan være at det er mye i Bibelen som er vanskelig, påpeker Mongstad-Kvammen.

– Begynner du å lese fra side én, skal du ikke bla mange kapitler før du møter fortellinger som utfordrer oss både rasjonelt, men også følelsesmessig. Den nye teknologien har dessuten fått konsekvenser for lesevanene våre: Vi leser mye mer flyktig enn før. Det gjør det mer krevende å fordype seg i tekster.

– Hvorfor mener du Bibelen er relevant for alle i dag?

– For den troende og den som søker kristen tro, er den jo selve kilden til troen. Da må vi studere den, prøve å forstå den og leve etter den.

Bibelen er også kulturbærende i det norske samfunn, legger generalsekretæren til.

– Du finner tankegodset igjen i alt fra litteratur, kunst og språk. Jon Selås har vært filmanmelder i VG i 30 år, og han har uttalt at hver eneste film han har sett disse årene, kan relateres til Bibelen. Vi trenger å lese denne boka for å forstå oss selv.

LES OGSÅ: «Dette forstår eg ikkje», står det med store bokstavar i Bibelen til Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Det er ikke ofte jeg får satt meg ned i fred og ro og virkelig får studert Bibelen, men litt er bedre enn ingenting.

Leser på app

På kontoret er bokhyllene fulle av bibler og andaktsbøker. Her finnes også den gamle predikantbibelen hennes, som hun sjelden drar frem. Mongstad-Kvammen foretrekker Den hellige skrift på app.

– Det er ikke ofte jeg får satt meg ned i fred og ro og virkelig får studert Bibelen, men litt er bedre enn ingenting. Jeg får minimum med meg dagens bibelord og følger på den måten kirkeårets puls i Den norske kirke, sier hun.

– Er bibelstunt veien å gå for å få leselysten opp?

– Stuntene våre kan nok inspirere folk til å ta boka frem, men noen jevn leserytme klarer vi nok ikke å skape med dette. Det må jeg jo selvkritisk innrømme. Å få flere til å bla opp i Bibelen og bruke den jevnlig er en nøtt som hverken vi eller kirkene har klart å løse, og her tar vi gjerne imot innspill, sier Mongstad-Kvammen, som forteller at de fra neste år kommer til å sette i gang undersøkelser som skal legge grunnlaget for strategien deres videre.

– Men opplevelsen av relevans­ skapes ved faktisk å bruke ­Bibelen. Den blir også til gjennom forkynnelse og ved at kristne stemmer er synlige i samfunns­debatten, sier hun.