Av: Ines Margot Zander/Dagsavisen

Verden har to valg, sa FN-sjef António Guterres i sin åpningstale på FNs klimakonferanse COP25 sist uke: Enten takle klima­endringene eller overgi seg til en framtid der liv og helse vil bli satt på spill.

Sammen med konflikter og økonomiske kriser er klima en av de viktigste faktorene som vil spille inn på verdens matforsyning i årene som kommer, sier professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Dagsavisen.

Nok mat

Akkurat nå er det mer enn nok mat til alle i verden. Likevel er det 820 millioner mennesker som ikke har nok mat.

– Hovedproblemet i dag er tilgang og fordeling, sier Haug.

– Den sosiale dimensjonen og årsaken til at folk ikke har nok mat i dag er fattigdom og ulikheter, kjønnsdiskriminering, konflikt, dårlig styresett og korrupsjon, oppsummerer hun.

LES OGSÅ: Her er det flere avokadoer enn folk, men bare menneskene mangler vann

Parisavtalen

Rundt 60 prosent av dem som sulter i verden i

dag, bor i land med langvarig konflikt, sier Haug.

– Det aller beste å gjøre på kort sikt, eller i dag, er å få slutt på alle konflikter. På lengre sikt er klima den store trusselen, fortsetter hun.

I Parisavtalen som ble vedtatt i 2015, ble det enighet om å holde
den globale oppvarmingen
under 2 grader og prøve å
begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

– Vi merker det allerede nå, men det vil bli mer og mer
alvorlig, avhengig av temperaturstigningen. Akkurat nå ser det ikke ut som om vi vil klare å nå målene i Parisavtalen, sier Haug.

– Men klarer vi det, er det ikke sikkert det blir like stor krise, fortsetter hun.

TE: Te innhøstes i desember. Tedyrkere i nordøstlige India sier at klimaendringene har skadet tehøsten. Det fører ikke bare til mindre produksjon, men ødelegger også smaken på teen.
Foto: Anupam Nath/AP/NTB scanpix
Te innhøstes i desember. Tedyrkere i nordøstlige India sier at klimaendringene har skadet tehøsten. Det fører ikke bare til mindre produksjon, men ødelegger også smaken på teen. Foto: Anupam Nath/AP/NTB scanpix 

Mest utsatt

Samtidig vil små endringer i avlinger ha store konsekvenser for dem som allerede i dag er mest sårbare, sier Haug.

Verst er det i Afrika sør for
Sahara, og særlig i Øst-Afrika, der nesten en av tre har tilgang på for lite mat. Ut fra det totale antallet mennesker som har tilgang på for lite mat, er India det landet der det står dårligst til.

Småbønder i Afrika og mennesker som blir tvunget til å
migrere, er blant gruppene som er mest utsatt for ikke å ha tilgang på nok mat, sier Haug.

Frø og hakke

Ulike former for støtte kan være løsningen.

– De som fortsatt bor i landsbyen kan få en start up-pakke, for eksempel med frø og hakke, så får de mulighet til å komme raskt i gang igjen etter en oversvømmelse eller tørke, sier Haug.

For andre kan et annet sikkerhetsnett være det som trengs.

 

LES OGSÅ:

Går mot moderpartiet: Vil at Norge skal gå i spissen for å gi opphold til klimaflyktninger

Vegetarmat er ikke lenger for særinger

Frykter at spekulanter skal tjene seg rike når det blir matmangel