Nyheter

'Kirkedemokratiet bør komme tydeligere frem'

KA mener forslaget til ny kirkeordning «samlet sett kan leses som en svekkelse av kirkedemokratiet». – Det går an å styrke Bispemøtet og kirkedemokratiet samtidig, svarer Kirkerådet.

– Når Den norske kirke nå selv skal fastsette en «grunnlov» for kirken, mener vi at alle døptes medansvar for kirkestyret og den kirkelige legitimiteten for kirkedemokratiet bør komme tydeligere fram, sier Øystein Dahle i Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

I sitt høringssvar kritiserer KA deler av forslaget til ny kirkeordning.

– Prinsippet om demokratisk forankring av det kirkelige styringsansvar har representert en bærebjelke i utviklingen av dagens kirkeordning. Demokratiet er omtalt i forslaget, men samlet sett kan det leses som en svekkelse, sier Dahle.

LES MER: Analyse: Biskoper jakter makt.

På høring

15. desember er fristen for å sende inn høringssvar til forslag til ny kirkeordning. Kirkeordningen skal erstatte den nåværende kirkeloven, som oppheves når den nye tros- og livssynssamfunnsloven blir vedtatt av Stortinget kommende vår. Til nå har kun et knippe av høringsinstansene svart, men både KA og Presteforeningen er blant dem som har sendt inn sine uttalelser.

KA stiller seg kritisk til flere av endringene i kirkeordningen, og da særlig endringer som styrker Bispemøtet. I sitt høringssvar kritiserer de forslaget om å «styrke Den norske kirkes episkopale karakter»:

LES MER: Biskopene utsetter avgjørelse om taushetsplikt.

Må klargjøres

KA mener forslaget til ny kirkeordning åpner «for å forstå Bispemøtet som et kirkelig styringsorgan ved siden av Kirkerådet, mellom Kirkemøtets samlinger. Forslaget kan også leses også slik at Bispemøtet er tiltenkt en tilsvarende rolle overfor andre kirkelige organer».

– Hvilke kirkelige organer refererer dere til her?

– Den enkelte biskop har i dag tilsyn med både prestetjenesten og den virksomhet som springer ut av soknets organer. Vi synes det er utfordrende at høringsdokumentet i liten grad forklarer hvordan forslaget skal forstås, og derfor skriver vi «kan leses slik». Det bør for eksempel avklares om det er tenkt at Bispemøtet skal ha tilsyn med Kirkerådet. Hvis forslaget ikke er noe nytt, så kan det utelates. Hvis det innebærer noe nytt bør det nye gjøres tydelig, svarer Dahle.

LES MER: Trine Skei Grande: Kirken må ta tilbake sin egen autoritet.

Ingen sammenheng

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, vil ikke kommentere de enkelte høringsuttalelsene før fristen for å sende inn svar går ut 15. desember.

På generelt grunnlag sier Hegstad imidlertid at målet med å endre paragrafen om Bispemøtet var å formalisere den posisjonen Bispemøtet faktisk har fått i Den norske kirke de siste årene.

– Det handler om å oppdatere bestemmelsen i kirkeordningen, slik at den stemmer overens med gjeldende praksis. Det er ikke lenger slik at Bispemøtet kun er et rent samordningsorgan for biskopene. Bispemøtet fremstår heller som et organ som har tilsyn i lærespørsmål, og som utøver pastoralt lederskap, blant annet gjennom ulike uttalelser, sier han.

– KA skriver at de er bekymret for at styrkingen av Bispemøtet vil føre til en svekkelse av de demokratiske organene i kirken. Hva tenker du om det?

Det har ikke vært vår intensjon, men det er alltid mulig å diskutere konsekvensene av en regelendring. Men jeg mener det går an å styrke både Bispemøtet og det kirkelige demokratiet samtidig. Da det ble innført direktevalg til Kirkemøtet, ble det samtidig opprettet et presesembete for at biskopenes stilling ikke skulle svekkes. Dette er ikke et nullsum-spill, svarer Hegstad.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter