15. desember var frist for å sende inn høringssvar om ny kirkeordning. Kirkerådet har fått inn nesten 500 høringssvar fra enkeltpersoner, menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, biskoper, organisasjoner og læresteder.

En innvending som går igjen i flere av høringssvarene, handler om Bispemøtets rolle i Dnk. I dag er Bispemøtet formelt sett et samordningsorgan for biskopene. Men i forslaget til ny kirkeordning står det at Bispemøtet «skal utøve tilsyn med og pastoralt lederskap i Dnk, ivareta kirkens lære og teologi og fremme enhet i kirken og med andre kirker».

LES MER: Frykter svekking av kirkedemokratiet.

Trenger selvstendighet

Professor i kirkehistorie Hallgeir Elstad er av dem som har jobbet med å skrive Det teologiske fakultets (TF) høringssvar.

– TF kan ikke vite hva som er Kirkerådets intensjon, men den vage formuleringen angående Bispemøtets rolle kan uansett være farlig. Det er ofte slike vage formuleringer som fører til at endringer sniker seg inn bakveien, sier Elstad.

Han frykter en endring kan svekke selvstendigheten den enkelte biskop har i dag.

– Det kan synes som om Bispemøtet som kollegium vektlegges i større grad, slik at flertallet i Bispemøtet kan binde den enkelte biskop i noen læresaker, mener Elstad.

Han sier TF har ønsket å påpeke at den enkelte biskops selvstendighet historisk har sikret et større teologisk mangfold i Dnk, og bruker debatten om kvinnelige prester som eksempel.

– Det var enkeltbiskoper som åpnet for å ordinere kvinnelige prester, selv om flertallet i Bispemøtet var imot. Vi mener at dette uavhengige tilsynsansvaret må sikres også i en fremtidig kirkeordning, sier Elstad.

LES MER: Kirkeverge frykter dåpstall vil falle med 20 prosent på ett år.

Uklart

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, er også kritisk til formuleringen om Bispemøtet.

– Jeg tror ikke dette er tilsiktet fra Kirkerådets side, men slik formuleringen står nå, kan det virke som at Bispemøtet skal ha mulighet til å overprøve den enkelte biskops embetsutøvelse. Selv om denne muligheten er stengt lenger ned i samme paragraf, kan det her skapes en uklarhet som bør unngås, mener han.

Den samme kritikken blir reist i Bispemøtet eget høringssvar. «Det er den enkelte biskop som fører tilsyn med kirken, med jurisdiksjon begrenset av den kirkelige inndeling. Bispemøtet kan derfor ikke betraktes som et organ som griper inn i biskopenes selvstendige tilsynsansvar», skriver Bispemøtet, som frykter den vage formuleringen kan føre til misforståelser.

Nordhaug sier formuleringen isolert sett kan tolkes enda bredere, slik at Bispemøtet får tilsyn og instruksjonsmyndighet over hele Dnk, inkludert Kirkemøtet.

– Men det er det vel ingen som ser for seg, sier han.

LES MER: Presteforeningen: Å være medlem i kirken har ingenting med oppholdstillatelse å gjøre.

Prosess

Kristin Gunleiksrud Raaum, som er leder i Kirkerådet, forteller at de mange hundre høringssvarene nå skal gjennomgås av Kirkerådets administrasjon.

– Så kommer det opp en sak i Kirkerådet, der vi på bakgrunn av høringen ser på hvor det er behov for endringer og forbedringer, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

– Mange høringssvar advarer mot at en biskop kan bindes av Bispemøtets flertall i enkeltsaker, og at Bispemøtet kan bli et slags overtilsynsorgan. Er disse endringene tilsiktet fra Kirkerådets side, eller dreier det seg om språklige unøyaktigheter?

– Jeg er glad for innspillene som er kommet gjennom høringen. Det er jo slik en høring skal fungere: at det kommer innspill og argumenter som bidrar til å endre eller forbedre forslaget som er sendt på høring. Dette gjelder både generelt og i spørsmålet om forholdet mellom den enkelte biskop og bispemøtet, svarer Raaum.