Nyheter

Kina rangerer borgere i nytt overvåkningssystem

Kina utvikler et overvåkningssystem som rangerer landets borgere etter oppførsel. - Kina er innovatører når det gjelder elektronisk kontroll over egen befolkning og minner om Stasi, mener statsviter.

Hva om noen fortalte deg at du vil bli nektet visse type jobber, utdanning, eller bolig, fordi du har for lav sosial poengskår i en «app» utviklet av myndighetene?

Dette er ikke beskrivelsen av en fjern dystopisk fremtid. Systemet eksisterer allerede flere steder i dagens Kina.

De kinesiske myndighetene utfører nå flere pilotprosjekter av et såkalt «sosialt kredittsystem». Systemet samler inn en mengde informasjon om borgerne fra internett, blant annet basert på deres aktivitet på sosiale medier og kjøp med kredittkort. Myndighetene skal bruke dataene til ikke bare å vurdere økonomiske, men også sosiale faktorer når den skal regne ut en persons «kreditt».

- Systemet er også en slags moralsk normkontroll. Det er en samling av «big data». Nesten alt man skriver og gjør elektronisk blir samlet, sier førsteamanuensis og Kina-ekspert ved Universitetet i Oslo, Anna Lisa Ahlers.

Gjelder alle kinesere fra 2020

Kredittsystemet skal etter planen brukes på hele den kinesiske befolkningen innen 2020.

En av systemleverandørene, Sesame Credit, skal rangere folk på en skala fra 350 til 950 poeng. Rangeringen er basert på fem ulike kriterier, ifølge tidsskriftet Wired:

Kreditthistorie

Evnen til å oppfylle en kontrakt.

Personlige opplysninger.

Oppførsel, preferanser og forhold til andre personer.

En lav skår kan gjøre at du mister muligheten til å jobbe i statlig sektor, tilgangen på barneskoler eller muligheten til å ta opp lån.

LES OGSÅ: Ny æra i kinesisk politikk

«Autoritær ryggmargsrefleks.»

Professor ved Universitetet i Stockholm og ekspert på kinesisk internett, Johan Lagerkvist, ser innføringen av sosial kreditt i lys av en sterkere, autoritær vending i Kina.

- Det er også et tegn på usikkerhet blant kinesiske myndigheter. Skulle økonomien slutte å vokse, er man urolig i partiledelsen med tanke på sosial- og politisk stabilitet. En må se det sosiale kredittsystemet som en autoritær ryggmargsrefleks, sier han.

Han tror Kina innfører overvåkningen fordi staten mener den vil være tryggere om den har innsyn i hvilke venner og internettaktivitet som borgerne bedriver. Det er også usikkerhet rundt de utenrikspolitiske forholdene.

- Da strammer man inn slik at staten raskt kan kontrollere befolkingen, sier han.

Moralsk forfall

Anna Ahlers tror mange i Vesten ser på Kinas overvåkning over befolkningen som et totalitært gufs, som kan minne om George Orwells klassiker 1984. Men mange kinesere er positive til systemet.

- I Kina er det en diskusjon om moralsk forfall og at det er vanskelig å ha tillit til hverandre. Mange klager over massiv kriminalitet, spesielt svindel på nettet, sier hun. Regjeringen lover at det nye kredittsystemet blant annet skal motvirke dette.

Ahlers tror at kinesernes tidligere erfaring med overvåkning gjør at mange forholder seg apatiske til innføringen av systemet.

Bakgrunnen for innføringen av det sosiale kredittsystemet skal være å gjøre det enklere for vanlige kinesere å få kreditt.

- Tidligere, hvis du var student, var det ikke mulig å få kreditt. Med det nye systemet kan du vise frem at du ikke har vært kriminell og alltid betalt regningene, og da har du plutselig en ny kunstig, kreditthistorie, sier Ahlers.

LES OGSÅ: Må velge mellom troen og partiet

Total kontroll

I forrige århundre så man fremveksten av flere totalitære stater som traktet etter total kontroll over sine innbyggere.

Nazi-Tyskland, Sovjetunionen under Stalin og den østtyske kommuniststaten DDR er alle eksempler på totalitære stater.

- I vår tid er det Nord-Korea og Kina. Dette er stater som ikke bare krever passiv ettergivenhet, eller passiv lojalitet, fra befolkningen. De krever aktiv tilslutning til en offisiell ideologi, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Dag Einar Thorsen.

Thorsen ser flere fellestrekk mellom Kinas overvåkningsprogram og det østtyske hemmelige politiet, Ministerium für Staatssicherheit, det beryktede Stasi.

- Da Stasis hovedkvarter ble stormet av demonstranter i dagene etter Berlinmurens fall hadde de et arkiv som dekket 16 fotballbaner, forteller Thorsen.

Forskjellen, mener Thorsen, er at der Stasi foretrakk papir, foretrekker Kina datateknologi.

- Det kinesiske hemmelige politiet er på mange måter innovatører når det gjelder elektronisk kontroll av egen befolkning, sier han.

LES OGSÅ: Liu Xiaobo var inspirert av Nietzsche og Sartre

Overvåker seg selv

Thorsen mener at det sosiale kredittsystemet som Kina nå eksperimenterer med, på mange måter er et forsøk på å få folk til å overvåke seg selv.

- Det blir et slags dataspill der man kan få fordeler hvis man gjør som regimet eller regjeringen ønsker. Det blir en konkurranse om å være den mest regimelojale, fordi man får fordeler, sier han.

Thorsen viser til et lignende system under Nazi-Tyskland der det fantes et fordelsprogram for de mest lojale borgerne.

- Man kunne få ferieturer, eller en splitter ny folkevogn, hvis man kunne vise seg enda mer lojal enn andre i sitt nabolag, sier han og legger til:

- Det legges opp til et tilsvarende system i Kina der du kan få bedre tilgang til kreditt, jobber og reiser til utlandet hvis man er regimevennlig.

REPORTASJE: Uregistrert liv – Den kinesiske jenta som ikke finnes

Også i Vesten

Men overvåkning er ikke bare et kinesisk problem, ifølge Thorsen . I Vesten har privatpersoner lenge oppgitt mye av sin personlige informasjon til private selskaper.

- Den mest utbredte løgnen i det 21. århundret er «Jeg har lest og akseptert betingelsene». Ingen leser jo disse advokatblekkene.

Konsekvensen er at private firmaer samler inn «en haug med personlig informasjon.»:

- I Vesten er det ingen som leser informasjonen på et individnivå. I Kina bruker man informasjonen som samles inn til å kontrollere hva befolkningen tenker og mener. Dette representerer likevel bare et lite skritt fra den situasjonen som vanlige folk i Vesten utsetter seg for helt frivillig.

Et stykke igjen

Historiker og ekspert på totalitære ideologier, Øystein Sørensen, er bekymret for at ny teknologi gjør det enklere for stater å kontrollere innbyggerne. Han tror likevel det er lenge igjen til total overvåkning grunnet det kinesiske samfunnets innbyggertall og kompleksitet.

– For at et samfunn skal fungere er det begrenset på hvor mye en kan overvåke og kontrollere sine egne innbyggere.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter