Nyheter

Kan ta religiøst støy til Strasbourg

Den religiøse støyen på Justøy bibelcamp kan ankes helt til 
menneskerettsdomstolen, sier professor.

Nabobråket på Justøy bibelcamp kan ses som et prinsipielt spørsmål om religionsfrihet, sier professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø.

– Dersom de skulle tape i norsk rettsvesen, kan i prinsippet hver av disse partene, der, både de som har blitt beskyldt for bråket og de som vil stoppe det, ta saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier han.

LES MER: Vi klager på religiøs støy som aldri før

Rett til å uttrykke tro

Retten enkeltpersoner eller grupper skal ha til å uttrykke sin religion i offentligheten, må alltid balanseres opp mot hensynet til andre grupper og individer, påpeker Endsjø.

– Religionsretten er ikke absolutt annet enn når det gjelder selve retten til å tro. Et hvert religiøst uttrykk må vurderes med tanke på hvordan det påvirker andres tilværelse, sier professoren.

For å avgjøre det må juridisk-menneskerettslige prinsipper inn i vurderingen. I siste instans må spørsmål om religiøs støy derfor avgjøres av regionale eller nasjonale myndigheter - som i denne type saker også kan overkjøres av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Det handler på den ene siden om retten til å forkynne og gi høylytt uttrykk for sin tro. Men på den andre siden om retten til å slippe å måtte forholde seg til mer påtrengende religiøsitet. Her er det ingen absolutt fasit for hvor denne balansen går, sier Endsjø.

LES OGSÅ: – 35 dager med bibelcamp kan være ulovlig

Vil vurdere Strasbourg

Hanne Risvold, styremedlem i Justøy bibelcamp med ansvar for å følge opp lydbråket, var ikke klar over at saken kunne tas så langt som til Strasbourg.

– Men det er en sak som styret kan drøfte. For det prinsipielle er veldig viktig i denne saken, sier hun.

Risvold mener campen har fulgt alle lover og regler de kan følge, og har sørget for at lydnivået ligger godt innenfor godkjente grenseverdier. Hun mener saken derfor ikke handler om irritasjon over lyd.

– Hva handler saken om da?

– Jeg tenker at det handler om at sånn kristen virksomhet ikke er ønsket. At man ikke liker kristen musikk, og at man ikke ønsker å høre det her eller noen annen plass. Men jeg kan ikke tillegge dem som har klaget slike tanker, det er jo fylkesmannen som har skrevet vedtaket og jeg vet ikke hva slags muntlig kontakt de har hatt med fylkesmannen, svarer Risvold.

LES MER: KrF-topper engasjerer seg i bibelstøy-krangel

Bør løses lokalt

Risvold og resten av styret har fått politisk støtte fra flere hold. Stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) besøkte campen forrige uke, og har sagt de står klare til å følge opp saken videre.

Grøvan sier han vil støtte Justøy bibelcamp hvis de skulle velge å anke saken til domstolen i Strasbourg.

– Samtidig håper og tror jeg at lover og regler kan klargjøres underveis, slik at saken kan løses på et lavere nivå, sier han.

KrF-politikeren viser til at saken må gjennom mange klageinstanser før den når menneskerettighetsdomstolen, og vil være en prosess som kan ta flere år.

– Det viktigste her må være å få en avklaring på hva slags lydanlegg og hva slags virksomhet en bibelcamp kan bruke fremover, uten at det skal bli definert som bråk for naboer.

Prinsipielt spørsmål

Grøvan er like fullt enig med Risvold om at dette handler om langt mer enn lyd. Han ser saken som et viktig prinsipielt spørsmål.

– Det er derfor vi involverer oss her også, som stortingsrepresentanter blander vi oss vanligvis ikke i vedtak fra fylkesmennene. Men her synes jeg ikke de har utøvd skjønn ut fra virksomhetens formål.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter