Nyheter

Reagerer mer på religiøs støy

Justøy ­bibelcamp er langt fra det eneste ­religiøse arrangementet som mottar klager. – Et tegn i tiden at flere setter spørsmålstegn ved religiøs støy, sier professor.

Der folk tidligere tok kirkeklokker og forkynnelse på torget som en selvfølge, setter flere nordmenn nå spørsmålstegn ved hvor mye de skal tåle av bråk fra religiøse aktiviteter i offentligheten.

Det tror både religionsviter Dag Øistein Endsjø og teolog og etiker Paul Leer-Salvesen, som er professorer i henholdsvis Bergen og Agder.

LES OGSÅ: KrF-topper engasjerer seg i støykrangelen på Justøy

– Tidligere, da man ikke hadde religionsfrihet, så man ikke noe alternativ. Men med religionsfrihet kommer også retten til ikke å ha noen religion. Så dersom man hører høye kirkerop og bibelrop overalt rundt seg, kan det oppleves som å få dyttet på seg noe man ikke vil forholde seg til. Da sier man nå i fra, påpeker Endsjø.


Dersom man hører høye kirkerop og bibelrop overalt rundt seg, kan det oppleves som å få dyttet på seg noe man ikke vil forholde seg til.

Dag Øistein Endsjø,
professor i religionsvitenskap


Flere klager og forbud

Klager på religiøs støy – det vil si lyder fra religiøse aktiviteter som oppleves sjenerende for dem rundt – kommer på langt flere steder enn på Justøy bibelcamp i Lillesand, som Vårt Land omtalte onsdag.

• Norsk forening mot støy får mellom 10 og 15 klager på religiøs støy i året – de fleste knyttet til kirkeklokker.

• Hana kirke i Sandnes ble stevnet for retten for å ha for høy lyd på kirkeklokkene i 2001. Flere andre kirker har mottatt naboklager.

• I Danmark har de også opplevd stadig mer kirkeklokke-klager.

• Frankrike forbød i 2011 gatebønn, for å hindre at muslimer som manglet moskeer rullet ut bønneteppene sine på fortauet.

SE BILDENE: 50 år med bibelcamp på Justøy

Hardere fronter

Leer-Salvesen tror religiøse markeringer har blitt mer kontroversielt i norsk kultur.

– Vi ser stadig andre eksempler på minoritetsgrupper som nå reagerer kraftigere enn før, på kirkeklokker, skolegudstjenester og andre religiøse markeringer som vi har hatt i norsk kultur til omtrent alle tider. Frontene i ­religionsdebatten er hardere enn tidligere.

Men det kan også handle om at færre kjenner til religiøse tradisjoner, tror professoren. Han bruker opptakten til pinsen nylig for å illustrere.

– Mange steder er det tradisjon at det kimes med klokkene en halvtime, og av og til en time, før helgen kimes inn, lørdag klokken 17. Men i år hadde en lokal lensmannsbetjent ringt på grunn av klager, og lurt på om noe var galt, forteller han.

Det forklarer han med to ting: Det er en kombinasjon av at man ikke kjenner tradisjonene og dermed ikke skjønner hva som foregår, og at terskelen for å klage er lavere enn før, tror ­Leer-Salvesen.

LES OGSÅ: I fjor havnet Justøy i retten


Forkynnelse fra nabotomta over mange dager i strekk, kan oppfattes som sjenerende, invaderende og emosjonelt belastende.

Ulf Winther, generalsekretær i Norsk forening mot støy


Få religiøse klager

Også Ulf Winther, generalsekretær i Norsk forening mot støy, tror det religiøse budskapet kan virke ekstra forstyrrende for enkelte.

– Hvis man er ikke-troende og for eksempel skal høre på forkynnelse fra nabotomta over mange dager i strekk, kan det oppfattes som sjenerende, invaderende og emosjonelt belastende, sier Winther.

Men oppgir samtidig at andelen klager som foreningen mottar på religiøs støy, er forsvinnende liten. Av de rundt 1.200 henvendelsene foreningen får i året, er knappe 10-15 av dem knyttet til religiøse aktiviteter. Av dem handler majoriteten om støyende kirkeklokker, og noen få om bønnerop fra moskéer.

Finner seg i mye

Antallet klager er likevel ikke nødvendigvis et uttrykk for faktisk sjenanse, understreker Winther.

– Det er en del mennesker som finner seg i lyd over lang tid, før de eventuelt sier fra, om de i det hele tatt gjør det. Selv om folk ikke klager, betyr ikke det at ­lyden ikke er for høy.

Men det er lydnivået, ikke budskapet som fremføres, som skal bli tatt hensyn til ved en klage, fremhever støy-generalen.

– Alle klager skal begrunnes på lydnivå. Andre henvendelser hadde vi ikke brydd oss om.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter