Mandag kom nyheten om at det amerikanske farmasiselskapet Modernas vaksine mot covid-19 er 94,5 prosent effektiv. Det er en enda litt høyere effektivitet enn den første vellykkede vaksinen som ble varslet i forrige uke, fra den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer og tyske BioNTech.

Dermed stiger verdens børser, og «rikmannsklubben» OECD anslår at verdensøkonomien neste år kan vokse med sju prosent. Etter høstens nye smittetopp, er dette nyheter som gir håp om et noe mer normalt 2021 og 2022.

Det er likevel langt fram før vaksinen kan nå fram til alle i de mest sårbare gruppene. Ekstra langt fram er det for innbyggerne i utviklingsland, som ligger håpløst langt etter i kappløpet for å få vaksinen.

LES OGSÅ: Kvinnelige prester i Bjørgvin: – Dette har skapt dypere og flere sår enn vi hadde trengt

Vaksiner med svakheter

De to meget effektive vaksinene som er annonsert den siste uken, i tillegg til at over 300 andre vaksiner er under utprøving, gir håp om å slå tilbake pandemien i løpet av neste år. Vaksinen fra Pfizer og tyske BioNTech har imidlertid en stor svakhet: Den må oppbevares og fraktes i kostnadskrevende superfrysere som holder minst 70 kuldegrader. Det umuliggjør i praksis å få distribuert vaksinen til fattige på landsbygda i sør.

Begge produsentenes vaksiner må tas to ganger i løpet av en måned, men Moderna-vaksinen er enklere å håndtere. Den kan oppbevares i minus 20 grader i et halvt år, og inntil en måned i kjøleskapstemperatur. Men også den har et par svakheter som rammer de minst betalingssterke:

For det første står USA først i køen og får samtlige av de 20 millioner dosene som kan produseres i år. Dessuten er den anslått å koste rundt 300 kroner per dose, en drøy tredjedel mer enn prisen for Pfizers vaksine, og tre ganger mer enn flere andre vaksiner som er under utprøving.

LES OGSÅ: – Når noe blir stengt, blir man bevisst på noe man ikke tenker på til daglig. Det samme skjer når kirker brenner

Erfaringer fra Aids-epidemien

Disse prisene avspeiler ikke produksjonskostnadene, men handler om kommersielle selskaper som tar ut store overskudd til eierne. Det fordrer en fornyet debatt om patentrettigheter, etikk og moral.

Rundt årtusenskiftet vakte det sterke reaksjoner da den første effektive aidsbehandlingen kostet rundt 10.000 dollar per år for hver pasient, på grunn av patentbeskyttelsen. Mens hiv-smittede i rike land ble behandlet, døde pasienter i mye hardere rammede afrikanske land i voldsomt omfang.

Det groteske misforholdet bidro til at Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 vedtok Doha-erklæringen, om at medlemslandene skal ha mulighet til å fravike patentrettighetsavtalen Trips, når avtalen står i fare for å hindre tilgang på rimelige medisiner som kan redde liv og helse. Bare seks år senere var prisen på aidsmedisiner presset ned til 132 dollar per pasient per år, hovedsakelig fordi India benyttet seg av sin store produksjonskapasitet på kopimedisin.

Norge stemte mot patentforslag

Nå er denne debatten blusset opp i en ny variant, etter at India og Sør-Afrika har lansert et banebrytende forslag i Trips-rådet i WTO, om å fjerne patentbeskyttelser på alle legemidler mot koronaviruset så lenge pandemien varer.

Målet er at det uten patentbeskyttelsen kan bli både mulig og billigere å produsere vaksiner i lavinntektsland. Nokså oppsiktsvekkende valgte Norge å stemme mot forslaget på et møte i Trips-rådet i WTO i midten av oktober. Overfor tidsskriftet Development Today hevder jusprofessor Brook Baker at Norge og andre rike land driver en umoralsk «vaksinenasjonalisme», der man sikrer sin egen befolkning «gjennom et system som garanterer at fattigere land ikke kommer til å få disse vaksinene med det første».

LES OGSÅ: «Supermedlem» kritiserte toppene i Jehovas vitner. Ble kastet ut

Kritikk fra Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser kritiserer Norge for å argumentere mot forslaget fra India og Sør-Afrika på samme måte som legemiddelbransjen, ved å hevde at incentivene til å utvikle nye medisiner og vaksiner forsvinner hvis de ikke er beskyttet av patenter.

Regjeringen vurderer åpenbart at det ikke er verd å kaste bort politisk kapital på å støtte et forslag som ikke har sjanse til å få gjennomslag.

Patentforslaget skal behandles på nytt på et WTO-møte fredag. Spørsmålet er om Norge da vil fastholde at patentbeskyttelsen er hellig og ufravikelig, også under den ekstreme helsekrisen verden nå gjennomlever.

Kjøper seg plass først i køen

Ifølge tall fra Duke University i USA, som overvåker vaksineavtaler, har verdens rike land allerede sikret seg bekreftede avtaler om kjøp av 3,4 milliarder doser mot covid-19. Øvre og lavere mellominntektsland har avtaler om henholdsvis 700 millioner og 1,7 milliarder doser, mens lavinntektsland ikke har sikret seg en eneste dose.

Et lite plaster på såret er det at den internasjonale Covax-alliansen – som skal sikre at mellom- og lavinntektsland får god tilgang til vaksiner – har sikret seg avtaler om kjøp av 700 millioner vaksinedoser. Det dekker likevel bare en liten brøkdel av behovet for å verne verdens fattigste mot smitten.

LES OGSÅ: Han gikk glipp av sønnens fødsel fordi han satt i korona-karantene. Nå har det skapt et sår mellom de nybakte foreldrene. Les hva Samlivspanelet svarer

Mangler 270 milliarder kroner

Covax støttes blant andre EU, WHO og vaksinealliansen GAVI, samt enkeltland som Norge. Norge leder dessuten sammen med Sør-Afrika ACT-A-samarbeidet, en bred koalisjon som skal sørge for utvikling og rettferdig fordeling av testutstyr, behandling og vaksiner.

Men også her er det et enormt gap. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein advarte i tirsdagens VG om at det mangler hele 270 milliarder kroner for å fullfinansiere innsatsen.

Det høres mye ut, men utgjør likevel bare 0,25 prosent av de 12.000 milliarder kroner som G20-landene allerede har brukt på økonomiske tiltakspakker som følge av pandemien.

LES MER:

Koronaeffekt i klimakampen

Færre aborter under pandemien

Belgia sviktet sine eldre