– Jeg blir nok aldri prest

– Med årene er jeg blitt mer opptatt av hva vi som kvinner kan få gjøre, enn hva vi ikke får gjøre. Det er nemlig mye vi får gjøre, sier Andrésen, søster ved Katarinahjemmet.

Da hun begynte å studere teologi, var planen å bli prest i Den norske kirke. Gjennom studiene fikk større sans for hvordan den katolske teologien framstilte menneskesynet, og konverterete få dager etter at hun ble myndig som 21-åring.

LES MER: Kirkekunst tyder på at kvinner var prester

Vil forkynne

Søster Mette bodde 24 år i Belgia og Frankrike før hun for tre år siden flyttet tilbake til Norge. Hun understreker at ønsket om å bli prest for henne handler om et kall til å forkynne evangeliet. Da hun ikke kunne bli prest, valgte hun å gå inn i dominikanerordenen.

– Vi har som hovedoppgave å forkynne evangeliet. Og det gjør vi jo på mange måter.

Undervisning for folk som ønsker å konvertere er ett eksempel. De siste tolv årene hadde hun ansvaret for begravelser i en menighet i utkanten. Hun lister opp mange ting hun som kvinne har fått gjøre: Høre på skriftemål, men ikke gi absolusjon. Dele ut nattverd, men ikke konsekrere den. Stå for dåpsforberedelser, men ikke døpe. Stå for ekteskapsforberedelser, men ikke vie.

Den første gangen hun skulle ha preken, sa presten at nå vil søster Mette «kommentere evangeliet».

– Jeg spurte ham etterpå hva som var forskjellen. Da svarte han: «Du skjønner at det er ingen forskjell, men du har lov til å kommentere, men ikke lov til å preke». Da blir jeg irritert. Det synes jeg er så dumt. Men det er ikke dette som skal skape splid i kirken.

Et klart ønske

Hun tror at Den katolske kirke en dag vil åpne for kvinner i prestetjeneste, men ikke i hennes levetid.

– Kirkens kvern maler langsomt hos oss katolikker. Det første skrittet er å kunne ordinere gifte prester. Man kan ikke si at kvinner ikke har ansvarsfulle stillinger i Den katolske kirke, for det har vi. Også i Vatikanets tjeneste er det kvinner.

Søster Mette viser også til at det er prestemangel i Den katolske kirke, og i Sør-Amerika leder kvinner menighetene flere steder, men en prest må komme innom og konsekrere nattverdelementene.

Selv ble hun kalt «rødstrømpe i nonneklær» i avisartikler for noen tiår siden.

– Jeg er blitt mer dempet med årene. Jeg har hatt mange tillitsverv i kirken der jeg har følt at jeg har fått benytte det jeg er og kan, uten å bli frustrert av ikke å være ordinert. Men det er klart at jeg hadde ønsket at jeg hadde kunnet gi absolusjonen til et menneske som ønsket det. Det er helt sikkert.