Israel-strid i Misjonssambandet

– Vi ønsket at Israels flagg skulle heises på generalforsamlingen som en markering av at landet fyller 70 år, bekrefter tidligere generalssekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Ola Tulluan, overfor Vårt Land. Sammen med 60 NLM-medlemmer sendte han oppfordringen i et brev til hovedstyret i organisasjonen. Men svaret ble nei.

«I lys av NLMs identitet som misjonsorganisasjon blir det i denne sammenheng viktig å ikke opptre som en politisk ­aktør. Å heise det israelske flagget kan lett forstås som en politisk markering. Å støtte jødenes rett til et liv i sikkerhet og trygghet, slik NLM ønsker å gjøre, trenger ikke forplikte oss til å støtte alle valg som staten Israel foretar», skriver NLM-lederne Øyvind Åsland og Kåre Johan Lid i et svarinnlegg i Dagen.

Ola Tulluan vil ikke kommentere saken ytterligere, men professor Egil Sjaastad ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole forklarer at «Israel ofte har spilt en viktigere rolle på organisasjonens bedehus på Vestlandet enn på Østlandet».

Israel viktig

– På Vestlandets bedehus har man sterkere betont at kirken ikke har erstattet Israel som Guds folk, og at Guds løfter til Israel består. Israel har dessuten en viktigere rolle i ende­tiden innenfor denne tradisjonen. Men la meg understreke at disse ­forskjellene ikke entydig går er forskjeller mellom øst/vest, sier Sjaastad.

Han peker på Fjellhaugs ­betydning for den andre tradisjonen i NLM.

– Ved Fjellhaug har en lagt sterkere vekt på å lese Det gamle testamentet i lys av Det nye og tenkt noe annerledes om løftene til israelsfolket enn en del forkynnere på Vestlandet har gjort, sier han.

«Feig og tafatt»

– NLM har inntatt en feig og tafatt holdning i et spørsmål der de tidligere har hatt en klar og tydelig lære. ­Hovedstyret tør ikke stå opp for jødene og for Israel, sier Bjarne Bjelland. Han har vært medlem i NLM hele livet, og holder forkynner jevnlig i NLMs forsamlinger.

Bjelland mener konflikten om det israelske flagget er karakteristisk for skillet mellom bedehusene på Østlandet og på Vestlandet.

– På Vestlandet har NLM alltid hatt en mer konservativ og bibelnær teologi. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk med verv i NLM som er enig med meg i at israelsflagget bør heises på Generalforsamlingen. Likevel er det ingen av de 60 som skrev under på dette som har motsagt hovedstyret, sier Bjelland.

Han mener denne tausheten er symptomatisk for NLM.

– Det er liten tradisjon for åpen diskusjon. Man kan debattere i det stille under en kirkekaffe, men ingen tør å vise uenighet i det åpne. Ansatte og aktive har en enorm respekt for hoved­styret, og føyer seg taust etter ­deres uttalelser, sier Bjelland, og etterlyser mer offentlig debatt i organisasjonen.

Lekmanns-Vestlandet

Lars Gaute Jøssang er formann i NLMs hovedstyre, og historiker ved NLA Høgskolen i Bergen. Han tror ikke flaggdebatten er et eksempel på forskjellen mellom ulike landsdeler i organisasjonen.

– Nei, jeg tror ikke du kan plassere den konflikten innenfor disse geografiske kategoriene, sier han.

Jøssang understreker imidlertid at det historisk har vært store forskjeller mellom de to landsdelene.

– På Vestlandet har Misjonssambandet gjerne vært mer ­kirkekritisk enn på Østlandet. Dette kan forklares ved at det på Østlandet tradisjonelt har vært flere hierarkier; et sterkere skille mellom storbønder og husmenn, mellom prest og lekmann. På Vestlandet var det mange selvstendige bønder og en mer egalitær samfunnsstruktur. Her var respekten for prest og kirke ofte mindre, sier Jøssang.

Læren om det allmenne preste­dømme, om at alle kristne selv kan tolke Bibelen og forrette nattverd, slo derfor særlig godt an på Vestlandet.

– På Vestlandske bedehus møttes fabrikkeieren og fiskeren som likemenn; de var begge like store syndere. På Østlandet hadde embetsmenn og storbønder mer makt, også i kirkelige sammenhenger, fortsetter han.

Eget trossamfunn

De siste par årene har forskjellige fremtidsscenarioer blitt debattert i Bedehus-Norge. Åpningen for likekjønnet vigsel i Den norske kirke har framskyndet utviklingen, og i 2015 ble NLM Trossamfunn opprettet. Trossamfunnet er imidlertid først og fremst et passivt, kirkerettslig organ og har kun 642 medlemmer.

– Betenkeligheten ved å ­danne et eget trossamfunn har ­gjerne vært sterkest på Østlandet, der man har vært mer liberal i ­uttrykksformen, sier Jøssang.

Bjarte Bjelland er enig, og tror at NLM på Østlandet, «under ledelse av hovedstyret», er mer skeptisk til å videreutvikle et trossamfunn enn organisasjonens medlemmer på Vestlandet.»

– Jeg tror hovedstyret legger lokk på en del spenninger innad i NLM. Organisasjonen må diskutere hva den ønsker å gjøre fremover, sier han.

Fjellhaugs Egil Sjaastad mener organisasjonen vil få et sterkere menighetspreg i årene fremover.

– På Vestlandet vil man nok starte flere egne forsamlinger og menigheter. Hovedårsaken til det er at NLM står sterkere på Vestlandet og har flere medlemmer mange steder. Mange steder på Østlandet og i Trøndelag vil det være større utfordringer knyttet til å starte egne menigheter, sier han.

– Den tidligere generalsekretæren i Normisjon, Rolf Kjøde ønsker en stor luthersk frikirke. Er kulturforskjellen som diskusjonen om Israelsflagget et ­eksempel på problemene en slik kirkedannelse vil kunne støte på?

– Jeg tror ikke kulturforskjeller er dekkende for dette fenomenet. Og jeg tror heller ikke de teologiske nyansene som avspeiles i denne debatten vil være avgjørende for en eventuell frikirkedannelse. Den viktigste påvirkningen vil komme fra yngre kristne som ikke ønsker å kombinere bedehustilhørighet med formelt medlemskap i Den norske kirke, og derfor ønsker et eget trossamfunn, sier Sjaastad.

---

NLM

• Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
• Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
• Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på 7 regioner over hele landet.
• Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---