IS-flagg på nye tomter

Byen der IS plantet sitt svarte flagg i 23. mai er Marawi, hovedstad for provinsen Lanao del Sur på Mindanao, en stor øy med 22 millioner innbyggere.

Etter at opprørere som sverger troskap til IS erobret byen, er flere hundre drept og nærmere 400.000 internt fordrevet fra flere områder på Mindanao.

Nesten alle de 200.000 innbyggere i Marawi er muslimer, som dermed er største muslimske by i et land der godt over 90 prosent av innbyggerne er kristne. Marawi er del av en autonom region av Mindanao som har sin egen regjering, med sharialov for muslimer og egen skattlegging utenom sentralmyndighetene.

Ulike religioner

– I begrenset forstand kan dette kalles en religiøs konflikt, ettersom den går mellom folkegrupper som bekjenner seg til ulike religioner. Konflikten er imidlertid sammensatt og har lange historiske røtter på Mindanao, der den opprinnelige dominerende muslimske befolkningen etter hvert er kommet i stort mindretall, sier professor emeritus Arne Røkkum ved Universitetet i Oslo.

Både spanske og amerikanske kolonister la hardt press på den muslimske befolkningen og urbefolkningen, mens de bosatte kristne og gjennomførte masseomvendelser. Så sent som på 1970-tallet ble Marcos-regimet beskyldt for å oppmuntre den blodtørstige kristne Ilaga-militsen til å slåss mot muslimske separatister.

Ilaga skal ha stått bak mange massakrer, angivelig også angrepet på en moské i Manila i juni 1971, der over 70 mennesker ble drept da muslimer fra landsbyen hadde samlet seg til det de trodde skulle være fredssamtaler med kristne grupper.

LES OGSÅ: – Maktkamp om ressurser mer enn religion

Flere hundre drept og rundt 250.000 internt fordrevet fra flere områder på Mindanao siden opprøret startet 23. mai. Disse guttene morer seg med lekevåpen på et evakueringssenter i Saguiaran. Foto: Linus G. Escandor ll/AP/NTB scanpix 

Innførte unntakstilstand

Filippinenes president Rodrigo Duterte, som er beryktet for sin «drapskampanje» for å slå ned på narkotikakriminalitet, har sendt inn militærstyrker og innført unntakstilstand for hele Mindanao.

– Duterte er fra Mindanao, kjenner forholdene, og er er langt mer populær der enn tidligere presidenter. Mange håper nok at han er den som har politisk kraft til å gjennomføre avtaler som sikrer rettigheter til diskriminerte grupper, sier Arne Røkkum.

Det ble i mai og juni rapportert om voldsomme overgrep mot sivile. Myndighetene hevdet i slutten av juni å ha funnet 17 lik, hvorav fem skal ha vært halshugget, angivelig utført av militante styrker lojale til IS.

LES INTERVJU MED CARITAS-LEDER: – Handler om økonomi og grunnleggende menneskerettigheter 

Duterte: Massegalskap

President Duterte sier Filippinene står overfor en «svært farlig situasjon» der mange unge muslimer er inspirert av «massegalskapen» til IS:

– Alt de gjør er å drepe og ødelegge, på det mest brutale vis. De nyter å halshugge foran kameraene, sa Duterte.

Arne Røkkum mener den begrensede støtten til IS er basert på frustrasjon og raseri som har fått vokse seg sterkt, i en muslimsk befolkning som kjenner seg lurt når inngåtte avtaler ikke er blitt satt ut i livet:

– Det er når folk føler seg marginalisert, trengt opp i et hjørne og blir desperate, at de slutter seg til fundamentalistiske bevegelser som IS og marxisme, sier sosialantropologen.

LES OGSÅ: Lider under buddhistisk islamofobi

Muslimsk hjemland

To grupperinger med røtter langt tilbake i tid står bak opprøret: Abu Sayyaf og Maute, som har alliert seg med Bangsamoro islamistiske frihetskjempere og opererer under en felles IS-paraply. Filippinske myndigheter hevder det også er fremmedkrigere fra Tsjetsjenia, Indonesia og Malaysia i opprørernes rekker.

Ifølge en fredsplan som nå er i en bakevje, skal den nye, selvstyrte Bangsamororegionen bli et slags sekulært styrt muslimsk hjemland sør på Mindanao. Den skal få en folkevalgt regionforsamling, egen politistyrke og rett til å kreve inn skatter.

Maute-opprørerne har som mål å opprette et kalifat i Sørøst-Asia med utgangspunkt i Mindanao. Samme dag som opprøret i Marawi startet 23. mai, satte Maute-militante fyr oppå en katolsk kirke og en protestantisk skole, og kidnappet en katolsk prest.

Samlende biskoper

Den katolske kirkens kardinal Orlando Quevedo av Cotabato advarer om at disse «terroristiske og ikke-religiøse handlingene fremmer og forsterker uten tvil hat mot andre».

I en uttalelse sist uke fordømte de katolske biskopene på Filippinene de militante opprørerne «på det sterkeste, noe også islamske religiøse lærde på Mindanao har gjort». De hevder hardnakket at konflikten ikke dreier seg om religion:

– Selv nå hjelper kristne tusenvis av muslimer som har flyktet fra Marawi for å komme i sikkerhet. Dette er uomtvistelige tegn på at dette ikke er en religiøs krig, skriver biskopene, som dessuten påpeker «forbløffende historier om hvordan muslimer har beskyttet og hjulpet kristne fra den visse død».

Fattige ofre

Foreningen for de store religionenes ledere på Filippinene mener unntakstilstand og militærangrep er en feilslått strategi:

– I en krig mot terrorister, som i den pågående krigen mot narkotika, er de fattige de største ofrene, sier de religiøse lederne, som «beklager ondsinnede forsøk (...) på å framstille Marawi-konflikten som en religiøs krise der man setter kristne opp mot muslimer».

Arne Røkkum tror det er mulig å finne løsninger:

– Folk er trøtt av krig og konflikt. Midt oppe i det som skjer nå, skal vi merke oss at det er en ganske stor religiøs toleranse, der den katolske majoritetsstaten aksepterer at man kan ha en tradisjonell sharialovgivning i delvis selvstyrte muslimske områder, påpeker Arne Røkkum.

[ LES FLERE SAKER I VÅR SERIE «RELIGION OG KONFLIKT» HER  ]