Nyheter

‘Spiller på misnøye og religion’

Ytterliggående grupper misbruker religion og rekrutterer tilhengere ved å spille på marginaliserte gruppers misnøye, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas. Hun har nylig vært på Mindanao på Filippinene.

Du var nylig på Mindanao. Er dette en religiøs konflikt?

Nei, men religion blir trukket inn av noen av aktørene. Utgangspunktet er en gammel konflikt, der det som tidligere var en muslimsk majoritet, gradvis er blitt en liten og svært diskriminert minoritet.

Handler det mest om rettigheter og innflytelse?

Ja, og i 2014 kom man fram til en fredsavtale mellom myndighetene og den største muslimske opprørsgruppen. Det skulle opprettes en ny, selvstyrt region der målet var å få slutt på en konflikt som har påført millioner av mennesker et liv i fattigdom.

Slik gikk det ikke?

Dessverre er innføringen av den ekstremt viktige selvstyreloven Bangsamoro Basic Law stanset opp i Senatet. Bangsamoro (det muslimske mindretallet, urbefolkningen) skulle sikres bedre rettigheter.

Er det en belastning for religiøst funderte Caritas at det settes religiøst stempel på mange av dagens voldelige konflikter?

Min erfaring er at trosbaserte hjelpeorganisasjoner først og fremst oppfattes som humanitære, men med en spesiell forståelse for hvor viktig rolle religion og religiøs og etnisk identitet spiller i mange folks liv. Det blir stadig viktigere å ha kompetanse på religion og tro som del av identitet og kultur, for å forstå et konfliktbilde og sette inn riktige tiltak.

Mangler slik kompetanse?

Særlig i vestlige og sekulariserte samfunn blir ofte religiøse følelser og religiøse lederes betydning undervurdert i konflikt- og bistandsarbeid. For de største religionene er det et viktig prinsipp å fremme fred, forsoning og forståelse på tvers av tro og grupper, og religiøse ledere kan være sentrale for konfliktløsing.

Religion blir også misbrukt?

Ja, ofte som et instrument for å beskytte andre interesser. På Mindanao handler det om økonomi og grunnleggende menneskerettigheter, der store grupper blir diskriminert og ikke får samme muligheter som andre til helse, utdanning, jobb og så videre. Når det hersker stor misnøye, er det også lettere for ekstreme grupper å få innpass og bruke religion som våpen, men altså med vikarierende motiver.

Intolerante islamistiske organisasjoner tilbyr gjerne velferdsgoder som utdanning, helse og sikkerhet. Øker det deres attraktivitet?

Absolutt. Det er dokumentert at IS, Taliban og andre ekstreme grupper nettopp bygger seg opp ved å tilfredsstille elementære behov som myndighetene ikke klarer å gi befolkningen. Men med på lasset følger gjerne streng sharialov som blant annet bryter fundamentalt med kvinners menneskerettigheter. Dette er alvorlig, og et fenomen som sprer seg.

Hvordan unngå at religion blir misbrukt slik?

Når konflikt bygger seg opp må det satses tyngre på en mer inkluderende politikk som gir like muligheter til utdanning og arbeid. Altfor ofte velges militære virkemidler, i stedet for å gå til kjernen av det som skaper konflikt, som ofte dreier seg om fattigdom. Hvis man handler i forkant og bedrer det sosiale og økonomiske, så unngår man lettere at det utvikler seg til blodige konflikter.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter