Nyheter

Islamsk maktkamp om Midtøsten

Sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran kjemper om makten i Midtøsten. Men de religiøse skillelinjene er først og fremst uttrykk for konflikter om ressurser og innflytelse, mener forskerne.

Splittelsen mellom sunni- og sjiamuslimer går helt tilbake til islams formingstid, da striden sto om hvem som var profeten Muhammeds rettmessige etterfølger.

Den sekteriske konflikten har siden vært fremtredende i varierende grad i de 1400 årene islam har eksistert. I dag brukes skismaet som bakgrunn for en rekke konflikter i den islamske verden.

Sunnimuslimer utgjør det store flertallet av verdens muslimer. Majoriteten av den iranske befolkningen er sjiaer, og de er også den største enkeltgrupperingen i land som Irak og Libanon.

I tillegg bekjenner grupperinger som houthiene i Jemen og den syriske presidenten Bashar al-Assads alawitter seg til sjiaislam.

Tradisjonelt har den religiøse splittelsen blitt brukt som bakgrunn for konflikter i nettopp disse landene, men også i land som Indonesia og Pakistan er det sterke spenninger mellom sjiaminoriteten og sunnimajoriteten.

LES INTERVJU MED SJIA-EKSPERT KARI VOGT: – Knyttet mer til makt enn ideologi

Regional konflikt

I dag er striden mellom sunnier og sjiaer mest fremtredende i den regionale konflikten mellom sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran. Begge parter hevder det andre landet ønsker å kontrollere den islamske verden.

– Den sekteriske konflikten mellom sunnier og sjiaer er både en forklaring på, og et uttrykk for, konfliktene i blant annet Irak og Syria, mener Kjetil Selvik, som forsker på arabisk politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han understreker at den voldseskaleringen mellom de to islamske retningene er et forholdsvis nytt element i Midtøstenkonflikten. På 1900-tallet det var andre konflikter som dominerte i regionen.

– Det var mer sekulære ideologier som arabisk nasjonalisme som dominerte, og senere også spørsmålet om politisk islam, forteller Selvik.

Det er en beskrivelse Truls Hallberg Tønnessen kan si seg enig i. Han forsker på al-Qaida og andre terrorgrupper i Irak ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

LES MER: Muslimer lider under buddhistisk islamofobi

Maktkamp i Irak

– Sunni-sjia-konflikten er en viktig dimensjon i konflikten i Irak etter Saddam Husseins fall. Samtidig dreier det seg først og fremst om det maktvakuumet som oppsto. Sunniarabere hadde dominert i Irak siden 1. verdenskrig. Da USA mer eller mindre avsatte hele den eksisterende politiske strukturen, mistet de sin posisjon, forklarer han.

Det resulterer først og fremst i en kamp om makten i Irak, men med enkelte religiøse elementer:

– Maktkampen har blant annet resultert i konflikter mellom stammer som noen ganger går på tvers av religiøse skillelinjer. Dessuten er det en økonomisk dimensjon, ettersom mange sunniarabere mistet jobbene sine i staten etter Husseins fall.

Tønnessen påpeker at det arabernasjonalistiske Baath-partiet, som Hussein tilhørte, ble grunnlagt av en kristen araber og hadde en rekke sjiamuslimer som medlemmer.

– Etter hvert ble det Saddam Husseins egen, sunniarabiske klan som ble dominerende.

– Men også blant Husseins motstandere var det sunni-muslimer, legger Tønnesen til.

LES MER: Begrunner konflikter med religion

Frykt for femtekolonne

Situasjonen forandret seg drastisk da arabiske sjia-muslimer forsøkte å gjøre opprør etter Golfkrigen i 1991. Saddam Hussein slo hardt ned på opprøret.

– Han forsøkte også å knytte opprøret opp til krigen mot det sjiadominerte Iran, som var blitt avsluttet bare noen få år tidligere. Frykten var at sjiamuslimene skulle være femtekolonister, og at Iran skulle bruke dem til å skaffe seg innflytelse i Irak.

LES MER: Trostilknytning satte stempel på striden i Nord-Irland

Anerkjenner ikke sjiaer

Mange sunnimuslimer anerkjenner ikke sjiaer som muslimer. En undersøkelse fra Pew Research Center i 2012 viste at hele 53 prosent av de spurte sunniene i Egypt mener sjiaer ikke kan regnes som muslimer. I Egypt utgjør sjiamuslimer et nesten mikroskopisk mindretall.

Til gjengjeld er det kun 14 prosent av de spurte som mener dette i Irak, mens 82 prosent svarte at «sjiaer er muslimer».

– Irak har tradisjonelt vært i grenselandet mellom det sunnimuslimske osmanske riket og det sjiamuslimske Persia, påpeker Tønnessen, og utdyper at mye av skillet mellom de to retningene oppsto i irakiske byer som Najaf eller Karbala.

– Det er ikke helt utenkelig at sunnimuslimer og sjiamuslimer som har fått mye nærkontakt med hverandre har lettere for å anerkjenne hverandre.

Selvik påpeker at dette bildet har forandret seg etter hvert som ulike retninger har styrket seg innen islam.

– Det er særlig salafistene som er dogmatiske på dette området, og deres posisjon har styrket seg kraftig de siste tiårene.

Et av flere midler i konflikten

Selvik er heller ikke med på narrativet om at konflikten dreier seg om religiøs kontroll i den islamske verden.

– Konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran dreier seg mest om nærområdene, og sikkerhetssituasjonen der. Sekterisk identitet er først og fremst ett av flere midler i denne konflikten.

Den regionale konflikten har vært aktiv i varierende grad, særlig etter revolusjonen i Iran i 1979. Under 2000-tallet var det en fredeligere periode i forholdet mellom Iran og Saudi-Arabia.

– Da var til og med den tidligere iranske presidenten Mahmoud Ahmedinejad på statsbesøk i den saudiske hovedstaden Riyadh ved to anledninger, påpeker Selvik.

Etter den arabiske våren i 2011 surnet imidlertid forholdet til igjen.

– Både Iran og Saudi-Arabia ser trusler mot sin sikkerhet i statssammenbruddene etter de arabiske opprørene. Begge mener konfliktene i land som Jemen, Irak og Syria kan styrke motpartens posisjon. Derfor har de interesse av å involvere seg. Dette er viktigere enn den sekteriske identiteten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter