Ved utgangen av 2018 satt det 1.078 personer på asylmottak som hadde fått endelig avslag, og dermed er pålagt utreiseplikt – tilbake til hjemlandet.

Utlendingsdirektoratets (UDI) oversikt viser at fire land skiller seg ut: Etiopia, Eritrea, Iran og Irak med henholdsvis 244, 179, 177 og 145 borgere.

Justisdepartementet opplyser at Norge har inngått såkalte inngått tilbaketakelsesavtaler med 30 land – og at hensikten er at med slike avtaler er «å sikre returer i trygge og verdige former».

Etiopia og Irak står på listen, Eritrea og Iran gjør det ikke.

LES MER: – Ureturnerbare går til grunne

Sterkt uenige

Da Solberg-regjeringen ble utvidet med KrF i januar, ble de fire borgerlige partiene enige om returpunkt i regjeringsplattformen: «Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.»

Men dokumentet var knapt signert før to av partiene røk uklare om returpunktet. Før han reiste til Etiopia kort tid etter utnevnelsen, skrev landets ferske bistandsminister Dag Inge Ulstein (KrF), på egen Facebook-side, at «Regjeringen vil jobbe for å få på plass gode avtaler rundt dette.

Så la han til: «Det står imidlertid ikke i Regjeringsplattformen at Norge skal true med å kutte bistand for å få på plass returavtaler. En slik tilnærming ville heller neppe fungert.»

Ulsteins politiske redegjørelse i sosiale medier provoserte Frp kraftig. Både nestleder Sylvi Listhaug og innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim rykket ut og understreket at regjeringsplattformen innebærer at Norge skal kunne bruke bistand som pressmiddel i flyktningpolitikken.

Flere avtaler

Nå sier justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara, i et brev til Stortinget, at «per i dag har man ikke satt disse forholdene eksplisitt opp mot hverandre».

Men Wara lover å klargjøre innholdet i punktet:

– Regjeringen vil arbeide videre med hvordan Granavolden-plattformen skal forstås og følges opp på dette området med tanke på å oppnå flere returer og returavtaler, skriver han i brevet.

Wara understreker at «det er i dialogen med aktuelle opprinnelsesland, både dem vi har returavtale med og dem vi ønsker avtale med, blitt vist til norske prioriteringer om retur av personer uten lovlig opphold i Norge og forventning om etterlevelse av folkeretten og plikten til å ta tilbake egne borgere».

– Norsk bistand vil bli omtalt i dialogen der slik bistand gis, påpeker Frp-statsråden.

LES MER: Etiopisk kvinne får bli etter 15 år på norske asylmottak

Flere tvangssendes

Forskingsstiftelsen FAFO leverte i 2016 rapporten Retur som avtalt? En effektivitetsstudie av Norges returavtaler. Rapporten er tydelig på koblingene mellom bistand og retur. Det er «en klar tendens til at antallet og andelen som blir tvangsreturnert, øker i perioden etter at Norge har inngått en returavtale med landet. Det ser ut til at returavtaler henger tydelig sammen med det som er avtalenes primære mål - å øke antallet og andelen utreisepliktige som tvangsreturneres».

Da Sylvi Listhaug var innvandringsminister sa Frp-statsråden at hun gjerne ville gi bistand i bytte mot returavtaler. Og kort tid før hun gikk av i fjor, besøkte Listhaug tre afrikanske land, Sudan, Etiopia og Kenya. Under møtet med sundanske myndigheter var et av temaene retur av borgere uten lovlig opphold i Norge.

Utvidet punkt

Punktet om returavtaler i Granavolden-erklæringen er en utvidelse av punktet i Jeløya-erklæringen som var plattformen til trepartiregjeringen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som styrte fra januar i fjor til januar i år. Her het det at regjeringen vil «Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler».