– Ingen skrivbordsteolog

– Jeg var en lavkirkelig Nøtterøy-jente som plutselig forsto hva folkekirken var. Det var en åpenbaring.

Merete Thomassen vokste opp på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Her var hun med i smått og stort av kristent arbeid, særlig i Indremisjonen. Men så fikk hun for alvor øynene opp for Den norske kirke.

– Det hadde blitt så stilt så store krav om inderlig dypfølthet. Og så er kirken der, med gudstjeneste og nattverd; og det er nok. Det var befriende. Da lærte jeg at troen henger utenfor meg selv, den henger på Jesus.

Praktisk erfaring

Hun er førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet i Oslo, men har i mange år kombinert undervisningen på TF og praktikum med prestestillinger. Den siste prestejobben var prostiprest i Østre Romerike prosti, fram til 2014. De andre kandidatene har gått gradene i det kirkelige hierarkiet og vært proster og domproster. Det har ikke Thomassen.

– Jeg er ingen skrivebordsteolog og har alltid vært opptatt av praktisk prestetjeneste. Jeg har ikke den samme arbeidsgivererfaringen som de andre kandidatene, men jeg har mye erfaring som leder likevel. Ingen bispekandidater har alt, og jeg er veldig ydmyk for at det er administrativt vanskelig å være biskop. Men til gjengjeld er jeg ganske morsom, og kan bringe farge og liv til kirken. Alt mitt faglige arbeid springer ut av praktisk erfaring med konkrete mennesker, sier Thomassen.

Tror på dommen

Thomassen skrev doktorgraden sin om bruk av inkluderende språk i Den norske kirke. Hun analyserte en rekke norske gudstjenester som brukte kjønnsinkluderende språk.

– Jeg fant ut at det inkluderende språket ofte bekrefter stereotypier om kjønn. Kvinnelighet ble for eksempel gjerne knyttet til morsrollen. Når kvinner ble synliggjort, var det i svært tradisjonelle kvinneroller. Det er interessant, med tanke på hvor sterke reaksjoner disse gudstjenestene vakte i sin tid.

– Når i livet får et menneske en ukrenkelig egenverdi?

– Mennesket får sin verdi fra unnfangelsen av.

– Har livet to utganger, eller kommer alle til himmelen?

– Jeg tror at Gud blir alt i alle når vi dør. Sier som Jakob Jervel: «Om helvete tror jeg dette: Jeg håper og ber om at det forblir tomt». Men jeg tror på dommen.

– Hvorfor måtte Jesus dø?

– Jesus måtte dø for å seire over døden og for å gjenopprette alt som var gått i stykker mellom mennesker og Gud. Selv om jeg kan bruke uttrykket «han døde for våre synder», vil jeg helst bruke et annet språk for det. Men det er ikke slik at jeg avviser den type forsoningslære. Det er en skremselspropaganda som gjerne brukes mot oss TF-ere, sier Merete Thomassen.

Markedslogikk

En tematikk er gjennomgående hos Thomassen: Hun bekymrer seg for en kirke som «mer og mer blir drevet som en bedrift».

– Jeg opplever at mange tenker at kirken går inn i en markedslogikk der kirken skal selge sine tjenester og være salgbar. Det bekymrer meg. Vi må slutte å dra oss etter håret for å virke fancy, og heller stole på at ord og sakrament virker.

Som biskop vil hun derfor gå inn for en avbyråkratisering av kirken.

– Biskopen må ha et godt administrativt korps rundt seg slik at han eller hun får ryddet plass til å snakke med folk; til å være med i lokalmiljøet. Jeg tror flere og flere blir oppmerksomme på hvor problematisk byråkratisering er for Den norske kirke.

LES INTERVJU MED DE ANDRE BISPEKANDIDATENE:

Ragnhild Jepsen: – Som biskop vil jeg innlede samtaler om hva kultur i kirken er og åpne opp for ulike kulturuttrykk

Øystein Magelssen: – I KFUK-KFUM blir jeg hver dag utfordret på hvordan vi bør møte unge mennesker som opplever kirken utenfra

Jan Otto Myrseth: – Biskopen skal være en som tjener nedenfra, ikke en som hersker ovenfra

Sølvi Lewin: – Vi må tørre å spørre hvilke oppgaver kirken skal ta på seg på vegne av staten. Jeg kunne for eksempel tenke meg å avvikle kirkens vigselsrett

Kjetil Haga: – Det er viktig at biskopene fortsatt er arbeidsgiver for prestene, og at de får mer autoritet i liturgiske og kirkefaglige spørsmål